Hvorfor lære analogt når man har digitalt

Hvorfor lære analogt når man har digitalt

De siste tre tirsdagene har jeg sammen med mine elever i fotofordypning jobbet med analogfoto. Den første tirsdagen gikk til litt grunnleggende fotohistorie og deretter ble elevene sendt ut på motivjakt med hvert sitt 35mm kamera med en rull 100ISO svart/hvitt film. For de som er vandt med å kunne bytte ISO hvis det blir for mørkt og se resultatet med en gang var dette en utfordring.
Dag to, altså tirsdagen etterpå, ble brukt til å lære om fremkalling av film og litt jobb med storformatkamera. Hver av elevene fikk en eksponering hver med 4″x5″ kamera.
Tar litt lengre tid her for å få tatt et bilde gitt. Stille inn fokus. Måle lys. Sette i film osv. Foto: Andreas Lekang Den tredje og siste dagen tok vi turen inn til storbyen og reiste til Cyan:Mørkerom hvor den virkelige magien skulle skje.
Tobias undersøker negativer i det røde mørkromslyset. Foto: Andreas Lekang
Cyan har mulighet til å kopiere opp til 8×10 tommers negativer om ønskelig. Vi hadde ikke noe større enn 4×5. Foto: Andreas Lekang
Fra negativ til ferdig kopi. Foto: Andreas Lekang
Viktig med riktig rekkefølge på kjemien. Foto: Adrian Rangnes

Elevene startet med å lage kontaktkopier av 135 negativene sine for å kunne velge seg ett eller to som de kunne ta med seg videre i tillegg til det ene de hadde laget på storformat.Dodging and burning, altså gjøre noen områder lysere eller mørkere enn resten. Foto: Andreas Lekang

Så hvorfor skal man lære analogt i en digital tidsalder? For det første så er det for å forstå det håndverksmessige som ligger til grunn for fotograferingen bedre. Gode resultater krever jobb og øving- også når man jobber digitalt. For det andre så er det en trening i tålmodighet. Ting er ikke gjort i en fei hvis resultatet skal bli bra. Og den tredje grunnen er kort og at analogt er utrolig gøy. Det er anvendt matematikk, kjemi og fysikk og det har en anelse zen over seg.
Kopi fra 4×5 tommers negativ. Foto: Andreas Lekang.

Endelig…

Endelig…

… har jeg fått mørkerommet mitt opp og i sving igjen, sånn nesten to år etter at utstyret ble pakket ned på grunn av oppussingen i kjelleren. Det er ikke store rommet, sånn ca 2 kvadratmeter bare, men jeg har fått plass til en vask, benk med tre 30x40cm store kar. Litt hyller og en forstørrer som takler 6x7cm store negativer.
Så det betyr jo at jeg endelig kan ta et lite dykk ned i arkivet for å se om jeg finner noen interessant.
Usikker på hvilket år dette er fra, men det kan være 2000. Er i hvertfall garden på 17. mai. Kamera er Bronica SQa med en 80mm (normalobjektiv)
Dette bildet er fra høsten 1999 og er tatt i forbindelse med laiven Baghdad Express. Kamera her er Bronica SQa med 80mm tatt på frihånd.

Om digitalisering

Om digitalisering

Den siste uka før påska byttet jeg ut læreryrket for å lære meg mer om hverdagen til en museumsfotograf. Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å være med Øivind Bakken på Akershusmuseet en hel uke. En av de tingene som jeg lærte en del om denne uken var digitaliseringsprosessen deres. På onsdagen hadde jeg tatt med meg noen av mine 4×5 tommers negativer for å sjekke opp kvaliteten på prosessen deres versus god gammeldags innskanning. De bruker en digital mellomformat – en Hasselblad H4D-200ms. Det er ett kamera med 50 mp oppløsning men som i en spesiell multishot løsning legger sammen flere bilder som er tatt med en liten variasjon i plassering og da lager ett bilde på 200 megapiksler. Vanligvis kjører de dette bare på vanlig multishot som gir en oppløsning på 50 megapiksler. Vel jeg hadde litt lyst til å se forskjellen på avfotografering og skanning.
Dette er bildet jeg har valgt å sammenligne forskjellen på innskanning på en Epson 4990 og Hasselbladavfotograferingen. Den lille rød firkanten er utsnittet.
Som bildet over viser er det ganske stor forskjell på skarphet som oppnås. Kunne nok fått bedre skarphet på Epson skanneren med bedre holder, eller våtskanning. Fordelen, uten om skarphet, med avfotografering er tidsbruken. Kjapt og enkelt, selv om bildet må inn i photoshop for å inverter slik at det blir positivt. Bakdelen er selvfølgelig at kameraet de bruker koster rundt en kvart million, men jeg har lyst til å prøve å lage en rigg for bruk med Nikon D810.

Storformat og analoglek sammen med unge mennesker.

Storformat og analoglek sammen med unge mennesker.

Jeg har verdens beste jobb. Jeg kan kose meg med noe som tidvis har vært en hobby og tidvis en jobb sammen med fantastiske unge mennesker. Jammen er det deilig å være lærer.

Tirsdag denne uka var det tid for at mine kjære elever på VG2 fotofordypning skulle få bryne seg på det analoge fotografiets gleder (og utfordringer). Første delen av dagen skulle de fotografere med 135 film.
Her tester Amalie den gamle Kiev 4´en min. Helmekanisk russisk målsøker. Noe annerledes enn de morderne datamaskinene de fotografere med til daglig.

Neste stopp var fremkalling av 135 filmene. Alle elevene hadde prøvd seg på opprulling med en demorull, men da det var på tide å rulle opp i mørket gjorde jeg det. Men fremkallingen og blanding av fremkalle fikk de gjøre det selv.
Her blandes det rodinal.
Gleden ved å se sine første negativer ferdig.

Deretter var det på tide å ta med seg den gode gamle Linhof Color´en ut i felten. Storformat er ikke helt det samme som dagens point and shoot.
Fokusere under en mørk duk. Måle lys og stille lukker og blender. Inn med filmkasett og ut med darksliden.
Deretter er det endelig klart til å trykke på utløseren. Så er det viktig å sette darksliden riktig vei for deretter å gå videre.

Nedenfor følger noen av bildene elevene tok denne dagen:
Foto: Julie Levang
Foto: Adriana Sandbekkbråten
Foto: Cecilie Anderssen.

Fra mørkerommet

Fra mørkerommet

Når jeg lærer mine elever photoshop ønsker jeg at det skal lære å begrense seg. Helst skal de ikke gjøre mye mer i photoshop enn det som er mulig i det tradisjonelle mørkerommet. Jeg har nettopp kommet igang med å kopiere litt fra sommerens ferie. Cuba er ett fotogent land, og det er liksom noe eget å bruke ett kamera fra 50 åra når man er i ett land som har mer eller mindre stått stille fra dette tiåret.

Med moderne variokontrastpapir har men mange muligheter. Ofte så jobber jeg slik at jeg lager en kopi som består av både hard kontrast og lav kontrast for å virkelig få frem både detaljer i skygger og høylys. Bildet over er kopiert på denne måten, likevel synes jeg at det mangler noe.
På dette bildet har jeg brukt samme grunneksponering, men jeg har også ettereksponert litt på toppen for å få en mørkere himmel. Jeg kunne jo gjort mer for å bare få himmelen mørkere og ikke bygningen.

Lite slår den deilige følelsen man får når man får til en bra kopi i mørkerommet. Helt analogt ved hjelp av kjemi og lys.
Rimelig fornøyd med denne. Ettereksponert ut mot kantene.

Utstillingsåpning

Utstillingsåpning

For femte året på rad har vi hatt åpning av en utstilling laget av de flotte fotoelevene mine. Tidligere år har vi hatt temaer som vann, uniform, rosa og skam. I år var temaet forfall og det blei veldig bra. Elevene virket stolte og det samme var læreren. Alltid gøy å se når det arbeidet man gjør gir resultater – dessuten er det noe eget når man blåser bilder opp over en meter lengste vei.
Fullt hus på åpningen.

Kom og se – utstillingen henger en god stund fremover på Akershusmuseet på Strømmen.