Distortion pedal bygg

For noen uker siden ferdigstilte jeg et pedalbygg fra musikding.de Jeg har bygd noen pedaler tidligere, alt fra enkle fuzzpedaler til avanserte tremolopedaler. Men jeg manglet en distortionpedal i samlingen/på pedalbrettet. Et bedre utgangspunkt for en pedal av denne typen enn den gode gamle ProCo RAT pedalen finnes vel ikke. En skikkelig klassiker med hårete 80-talls lyd. Jeg valge å lage en liten mod på min med en bryter mellom de vanlige diodene og lysdioder, som i praksis gir den mulighet til å bytte mellom en vanlig RAT og en turbo-RAT. Måtte lage en liten demo av pedalen – legg merke til designgrepet i turbo-RAT modusen med de lysende øya.

Nå er jeg også så heldig at jeg fikk tilgang på en original ProCo RAT (2). Så neste video vil bli en side ved side test av min hjemmebygde og den oiriginale. Store forskjellen på min og originalen foruten design er jo opamp chipen og diodene som klipper signalet.

RAT

Historien bak et platecover

Våren 1977 fløy det en 9 meter lang gris, ved navn Algie,
fra London til Kent. På det høyeste var grisen oppe i en flyhøyde på 18 000
fot. Foranledningen for flyturen var en fotoshoot som senere skulle bli kjent
som coverfotoet til Pink Floyd albumet Animals. Alle som har sett coveret
kjenner til bildet av grisen som flyr mellom de fire pipene på Battersea
kraftstasjon
i London.

Da bildet ble tatt var albumet ferdig innspilt og det som
gjenstod var et fengende cover. Det ene forslaget etter det andre fra designteamet
i Hipgnosis ble kastet på båten av Roger Waters som var den kreative lederen
for Pink Floyd i 70-åra. Waters mente at han kunne gjøre det bedre selv og tok
seg en sykkeltur rundt i London med et kamera over skuldra. Den gamle
kraftstasjonen Battersea ga Waters ideen til å bruke den oppblåsbare grisen
Algie som bandet hadde tenkt å bruke på den neste turneen flygende mellom
kraftstasjonens piper. Bildet skulle bli en referanse til låta Pigs On The
Wing
. Hipgnosis sa seg villig til å stå for fotoshooten og det ble leid inn 14
fotografer for å få nok forskjellige vinkler. I tillegg var det leid inn en
skarpskytter i tilfelle grisen skulle ta seg en flytur. Første dag slet de med
å få fylt grisen med nok helium så grisen kom ikke opp i været. Neste dag slet
grisen seg, og skarpskytteren var ikke leid inn. Etter å ha skapt kansellerte
flyvninger og sinna militære styresmakter landet grisen på et jorde i Kent hvor
den skremte melka ut av noen kuer. I ettertid et genialt PR-stunt med bred
mediadekning. Tredje dag var det leid inn to skarpskyttere, og grisen fløy
pent, men himmelen var kjedelig så for enkelhetens skyld ble den dramatiske
himmelen fra dag en klippet inn i et bilde fra dag tre.

(kilde: Pigs Might Fly: The Inside Story of Pink Floyd av Mark Blake)

Topp fem portrettoffer (fra musikkens verden)

Det å lage topplister er alltid gøy. Noen som husker High
Fidelity? Har nylig lest Livet av Keith Richards og kom fant ut at jeg ønsket å
lage en liste med de 5 nålevende artistene jeg aller mest skulle ønske jeg fikk
sjansen til å fotografere. Egentlig så er det vel like mye et ønske om å møte
og snakke med disse personene, som det å få lov til å fotografere dem. Likevel
de må gi meg muligheten til å lage et spennende bilde av dem. Utvelgelsen har
ikke vært helt enkel, da det er mange som jeg har lyst til å møte men jeg tror
disse fem kunne gitt meg utfordringer som fotograf.

1.
Keith Richards – jeg er ingen blodfan av Stones,
men jeg synes fyren er kul, og ikke minst har et interessant ansikt som bærer
preg av et hardt og spennende liv.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

2.
Tom Waits – en av mine absolutte
yndlingsartister og låtskrivere. Spennende mann med mange ”personligheter”

<!–
WriteFlash('’);
//–>

3.
Roger Waters – Hjernen bak Pink Floyds tekster
på 70-tallet. En mann som er et godt eksempel på at noen menn bare blir
kjekkere med åra (Er vel ingen som vil påstå at han var en kjekkas på
70-tallet)

<!–
WriteFlash('’);
//–>

4.
Buddy Guy – vel siden det ble litt mye hvit
mann her som spiller svart musikk her, måtte jeg ha en svart bluesmann på listen. Man må jo være politisk korrekt :). En av de virkelig store bluesgitaristene som fortsatt koser seg med
gitaren.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

5. Det finnes mange spennende kvinnelige artister men den jeg endte opp med etter mye om og men var Joan Osborne. Hun er mest kjent i Norge for blues/rock albumet Relish fra midten av nittiåra, og hiten One of us. Likevel dette er en dame med stor spenn i sin karriere med alt fra nyinnspillinger av gamle Motown klassikere til ganske så hard rock.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

Kringsatt av fiender

… eller til ungdommen har de siste dagene fått en renessanse og nytt liv. Det er nå 75 år siden Nordahl Grieg skrev teksten og den er fortsatt like aktuell. Her i Kim Larsens fantastiske tolkning:

https://youtube.com/watch?v=n2xndNNnDwM

De 14 beste Beatles

Når man sitter hjemme småsyk og det er lite å ta seg til er det nesten bare en ting å gjøre. Det er å blogge litt. Alt annet som står på tapetet at jeg skal gjøre får vente en stund. Fredag for snart to uker inviterte en kollega til Beatles aften. På forhånd skulle vi åtte som var der sette opp en liste over de 14 beste Beatles låtene (av de som er utgitt offisielt – enten skrevet av et Beatles medlem eller spilt inn av gruppa). Vi åtte klarte å sette opp 66 låter hvor 14 var verdige til å komme på lista. Utfra flest poeng (en førsteplass på en liste tilsvarte 14 poeng og en fjortende plass tilsvarte et poeng) kom vi fram til følgende liste, utgivelsesmåned i parentes:

1. A Day In The Life, Lennon/McCartney (juni 1967)
2. Strawberry Fields Forever, Lennon (februar 1967)
3. Eleanor Rigby, McCartney (august 1966)
4. Sgt Pepper´s Lonely Hearts Club Band, McCartney (juni 1967)
5. Come Together, Lennon (september 1969)
6. While My Guitar Gently Weeps, Harrison (november 1968)
7. Penny Lane, McCartney (februar 1967)
8. Paperback Writer, McCartney/Lennon (juni 1966)
9. With a Little Help From My Friends, McCartney/Lennon (juni 1967)
10. Day Tripper, Lennon/McCartney (desember 1965)
11. Hey Jude, McCartney (august 1968)
12. Something, Harrison (september 1969)
13. Happiness Is a Warm Gun, Lennon (november 1968)
14. I Want You (she´s so heavy), Lennon (september 1969)

Så dette er lista som oppstår når tre mattelærere, en amerikansk naturfaglærer, en engelsklærer, en historielærer og to medialærere setter seg ned for å lage en liste over de 14 beste låtene utgitt av verdenshistoriens største band, The Beatles. Vær enig eller uenig men jeg må si at lista var ganske god.

PS: Der det står Lennon/McCartney er det John Lennon som har vært hovedarkitekt og motsatt der det står McCartney/Lennon. Der det bare står et navn er det han som står bak alene selv om alle Paul McCartney og John Lennon låter offisielt merkes Lennon/McCartney
PPS: Hvorfor 14? Jo – tradisjonelt har et Beatles-album 7 låter på hver side. Lista har til og med den vanlige Ringo Starr synger låta og et par Harrison låter, selv om jeg hadde tre låter av George Harrison på min liste.