En lenge etterlenget drøm

Da jeg startet å fotografere for alvor for litt over et kvart århundre siden så ble det fort slik at det var tre kameraer som var drømmen. Den daværende Nikon toppmodellen F5, en Hasselblad og ikke minst det lett mytiske Leica M6. Alt var langt utenfor en fattig students sitt budsjett. For 11 år siden kjøpte jeg en brukt F5 for lite penger, så da kunne jeg merke av den boksen på sjekklista. For 4 år siden kom det en Hasselblad i hus, så da var to av tre i boks.

 

SpeilselfieLeicaen derimot – den har latt vente på seg. Høye priser, og i 2021 faktisk stigende, har gjort sitt til at det ikke har blitt en slik investering. Tidlig på 2000 tallet kjøpte jeg min første målsøker (eller rammesøker som noen kaller det). En Cosina/Voigtländer Bessa R med 50 mm/1.5. Da jeg kjøpte det var jeg nesten på vei til  å kjøpe en brukt Leica M3, men jeg var litt skeptisk til et kamera uten lysmåler. Bessaen er et fint kamera det, men det er ikke en Leica. Mye plast og det er ikke samme følelsen som en Leica. Senere fikk jeg også den mer robuste broren R2 som var mer metall og Leica M-fatning og ikke skrufatning. Dette ble etterhvert byttet til en Nikon FM.

 

Så for en liten stund tilbake kom jeg over en Leica M4-P på finn.no som ikke var avskrekkende dyr med tanke på at det fulgte med en 50mm som var nesten ny. M4-P er det minst populære filmbaserte Leicakameraet. Produsert i Canada, og ikke like bra som tidligere typer (i følge Leicasnobbene) selv om det per definisjon er en M6 uten lysmåler. Så min oppskrift for å få meg en Leica var å selge unna utstyr som ble lite brukt og slå til. Jeg er glad i 50 mm, men litt videre brennvidde gjør seg godt. Derfor tok jeg likegodt og anskaffet meg en 35 mm også. Hadde ikke råd til Leicaglass så da ble det en 7-artisans 35/2 som nok er en av de billigste 35mm med Leica M fatning. Så for å gjøre soga kort – lenge siden jeg har kjørt så mange ruller med film på så kort tid som de siste ukene. Og det helt uten mål og mening.

Hanske på gjerde

Tatt med 7-artisans 35/2 – filmen er Kodak Gold 200 som sikkert gikk ut på dato for 10 år siden.

Due

Summarit-M 50/2,5. AGFA APX100

stubbe

Summarit-M 50/2,5  ADOX silvermax 100

 

 

 

Bolle i ovnen

Min kjære herlige venninne Nora ruger på en liten en og hun spurte meg pent om jeg kunne tenke meg å forografere henne og magen. Selvfølgelig sa jeg. Og i tillegg til å kjøre en del digitale eksponeringer i forskjellige antrekk og også uten klær tok jeg en rull på min gamle Hasselblad 500 C/M. Ganske fornøyd med resultatet her. Objektiv er en 150mm Zeiss Planar og lyset kommer fra to lamper som belyser fra hver sin kant bakfra.

Throwback Thuesday

For litt over 25 år siden (høsten 1995 nærmere bestemt) flytta jeg fra barndommes Porgrunn for å starte studier i Trondheim. Med studielånet brennende i lomma og reklamemateriell fra en av de lokale fotosjappene i postkassa til studenthybelen var det bare å svi av noen tusenlapper på en lang drøm. Ut fra butikken gikk jeg glad og fornøyd med en Canon A1 med en 50mm med blender 1.4. I tillegg var det nettopp satt opp mørkerom på studentbrygga AVH. Der fikk jeg innsyn i dette fantastiske eventyret det var å leke seg med kjemikalier og sølvbaserte lysfølsomme materialer. Samtidig ble jeg også med i redaksjonen til studentavisa Zenter. En av de første tingene jeg fotograferte for avisa var Jazzfestivalen i Trondheim. Et av de første bildene jeg hadde på trykk var dette bildet av Live Roggen.

Distortion pedal bygg

For noen uker siden ferdigstilte jeg et pedalbygg fra musikding.de Jeg har bygd noen pedaler tidligere, alt fra enkle fuzzpedaler til avanserte tremolopedaler. Men jeg manglet en distortionpedal i samlingen/på pedalbrettet. Et bedre utgangspunkt for en pedal av denne typen enn den gode gamle ProCo RAT pedalen finnes vel ikke. En skikkelig klassiker med hårete 80-talls lyd. Jeg valge å lage en liten mod på min med en bryter mellom de vanlige diodene og lysdioder, som i praksis gir den mulighet til å bytte mellom en vanlig RAT og en turbo-RAT. Måtte lage en liten demo av pedalen – legg merke til designgrepet i turbo-RAT modusen med de lysende øya.

Nå er jeg også så heldig at jeg fikk tilgang på en original ProCo RAT (2). Så neste video vil bli en side ved side test av min hjemmebygde og den oiriginale. Store forskjellen på min og originalen foruten design er jo opamp chipen og diodene som klipper signalet.

RAT

Riding in a winter wonderland

Utenfor regner det og snøen forsvinner sånn sakte men sikkert. Da er det fint å se tilbake på en tur til Eidskog jeg hadde for snart to uker siden. Vakre Mija og Mugabe stilte opp en vakker vinterdag for å bli tatt bilde av i snøen.