Jeg er så heldig at jeg har fått meg en liten ferieleilighet i Basteviken Stugby på herlige Nord-Koster. Et fantastisk sted med herlig natur. I sommer dro jeg med meg Hasselbladen og noen ruller film og et lite prosjekt startet å slå rot – (vind)skeive trær. Prosjektet startet vel egentlig så vidt tidligere hvis du leser forrige innlegg som også er en vindskeiv bjørk. Elsker det kvadratiske formatet til Hasselbladen.

En liten båttur utenfor Strømstad ligger det en øy, vel egentlig flere øyer hvor de to størst kalles Nord og Sør-Koster. Øyene er et lite paradis på jord. (Nesten) ingen biler, en og annen flakmoped og ellers så beveger folk seg rundt på øyene enten med sykkel eller til fots. Dette stakkars forblåste bjørketreet står nordvest på Nordkoster og bærer preg av at øya ligger ut mot åpent hav. 
Litt dårlig mørkeromsarbeid og veldig kjapp skann men jeg liker det. Kamera er Hasselblad 500 C/M med 150mm Sonnar. Tatt på Fomapan Retropan 320.

Da jeg startet å fotografere for alvor for litt over et kvart århundre siden så ble det fort slik at det var tre kameraer som var drømmen. Den daværende Nikon toppmodellen F5, en Hasselblad og ikke minst det lett mytiske Leica M6. Alt var langt utenfor en fattig students sitt budsjett. For 11 år siden kjøpte jeg en brukt F5 for lite penger, så da kunne jeg merke av den boksen på sjekklista. For 4 år siden kom det en Hasselblad i hus, så da var to av tre i boks.

Leicaen derimot – den har latt vente på seg. Høye priser, og i 2021 faktisk stigende, har gjort sitt til at det ikke har blitt en slik investering. Tidlig på 2000 tallet kjøpte jeg min første målsøker (eller rammesøker som noen kaller det). En Cosina/Voigtländer Bessa R med 50 mm/1.5. Da jeg kjøpte det var jeg nesten på vei til  å kjøpe en brukt Leica M3, men jeg var litt skeptisk til et kamera uten lysmåler. Bessaen er et fint kamera det, men det er ikke en Leica. Mye plast og det er ikke samme følelsen som en Leica. Senere fikk jeg også den mer robuste broren R2 som var mer metall og Leica M-fatning og ikke skrufatning. Dette ble etterhvert byttet til en Nikon FM.

Så for en liten stund tilbake kom jeg over en Leica M4-P på finn.no som ikke var avskrekkende dyr med tanke på at det fulgte med en 50mm som var nesten ny. M4-P er det minst populære filmbaserte Leicakameraet. Produsert i Canada, og ikke like bra som tidligere typer (i følge Leicasnobbene) selv om det per definisjon er en M6 uten lysmåler. Så min oppskrift for å få meg en Leica var å selge unna utstyr som ble lite brukt og slå til. Jeg er glad i 50 mm, men litt videre brennvidde gjør seg godt. Derfor tok jeg likegodt og anskaffet meg en 35 mm også. Hadde ikke råd til Leicaglass så da ble det en 7-artisans 35/2 som nok er en av de billigste 35mm med Leica M fatning. Så for å gjøre soga kort – lenge siden jeg har kjørt så mange ruller med film på så kort tid som de siste ukene. Og det helt uten mål og mening.

Tatt med 7-artisans 35/2 – filmen er Kodak Gold 200 som sikkert gikk ut på dato for 10 år siden.

Summarit-M 50/2,5. AGFA APX100

Summarit-M 50/2,5  ADOX silvermax 100

Min kjære herlige venninne Nora ruger på en liten en og hun spurte meg pent om jeg kunne tenke meg å forografere henne og magen. Selvfølgelig sa jeg. Og i tillegg til å kjøre en del digitale eksponeringer i forskjellige antrekk og også uten klær tok jeg en rull på min gamle Hasselblad 500 C/M. Ganske fornøyd med resultatet her. Objektiv er en 150mm Zeiss Planar og lyset kommer fra to lamper som belyser fra hver sin kant bakfra.

For litt over 25 år siden (høsten 1995 nærmere bestemt) flytta jeg fra barndommes Porgrunn for å starte studier i Trondheim. Med studielånet brennende i lomma og reklamemateriell fra en av de lokale fotosjappene i postkassa til studenthybelen var det bare å svi av noen tusenlapper på en lang drøm. Ut fra butikken gikk jeg glad og fornøyd med en Canon A1 med en 50mm med blender 1.4. I tillegg var det nettopp satt opp mørkerom på studentbrygga AVH. Der fikk jeg innsyn i dette fantastiske eventyret det var å leke seg med kjemikalier og sølvbaserte lysfølsomme materialer. Samtidig ble jeg også med i redaksjonen til studentavisa Zenter. En av de første tingene jeg fotograferte for avisa var Jazzfestivalen i Trondheim. Et av de første bildene jeg hadde på trykk var dette bildet av Live Roggen.