En liten test

En liten test

Her om dagen dukket det opp et søtt lite gammelt kamera. Nemlig en Contax II. I følge serienummeret så skal det være skrudd sammen i Tyskland i 1937.
Her er det avbildet sammen med noen slektninger. Kiev 4 er den russiske varianten som oppstod etter at russerne stakk av med produksjonsutstyret til Zeiss etter andre verdenskrig. Nikon´en er en Nikon S2, som har samme fatning, men annen registeravstand så optikken passer overens men vil ikke få riktig fokus. Contax, og senere Nikon var det kameraet som Robert Capa brukte og ved landgangen i Normandie i 1944 hadde han med seg to Contaxer.

Vel selv om kameraet er gammelt så må det jo brukes så jeg kjørte en testrull med Kodak Tri-X gjennom den gamle traveren og brukte noen timer på fremkalling og litt kopiering i dag. Dette bildet er av bikkja som ligger på verandaen og passer på.
Det er kopiert på Fomapan blankt variokontrast plastpapir ved grad 4 og mørknet noe ut mot hjørnene.

Nyervervelsen

Nyervervelsen

Nesten helt siden jeg startet med fotografering for lenge siden er det en ting som har stått på ønskelisten. Nemlig en god gammel Hasselblad. Mitt første mellomformat var en Bronica SQa som var en japansk fetter av denne svenske godbiten. Tok gode bilder gjorde det, og er vel på mange måter enklere i bruk enn svensken. Men det var en Hasselblad 500 serie jeg ønsket meg. Da det nye årtusenet kom og digitalt overtok solgte jeg Bronicaen. Gikk deretter til anskaffelse av en Rolleiflex automat X fra 1949 som dessverre begynner å synge på sin siste dager. Deretter gikk jeg til anskaffelse av en Mamiya RB 67 som jeg i og for seg likte godt, men det var ganske håpløst å kjøre håndholdt. Så i fjor solgte jeg den til noen som hadde bedre bruk for den. Så for noen dager siden dukket denne opp for salg til en pris jeg kunne leve med. Kameraet er fra 1972 og er i flott stand. Zeiss-objektivet er fra 1974 og harker litt på lange lukkertider, men det gjør egentlig ikke noe. Det jeg liker med Hasselbladen, foruten lukkerlyden og det at det er et smykke av et kamera sånt designmessig er det at det er ganske lite og nett til å være mellomformat og lett kan brukes håndholdt. Dessuten har det vært på månen… (ikke akkurat mitt da – men NASA har sendt noen opp som ikke har kommet tilbake)

Voigtländer APO-LANTHAR

Voigtländer APO-LANTHAR

For noen år siden fikk jeg tak i tre Voigtländer objektiver. En 75 mm, en 90 mm og en 125mm makro. 75 mm har jeg brukt endel, men 90 mm´eren har blitt liggende i bagen. 125 mm´eren blei solgt fordi jeg trengte pengene til å kjøpe en 70-200mm. Disse moderne voigtländerne har ikke så mye til felles med den merket som kan dateres tilbake til 1756 annet enn navnet. Disse objektivene er er laget av den japanske produsenten Cosina. Idag hadde jeg en tur i studio for å ta bilder av sønnen og dattera til min kjære kollega Hanne.
Dette bildet er en flott representasjon av hvordan disse to herlige ungene er. Han ganske så seriøs, hun ikke like seriøs.

Men dette innlegget skal jo egentlig ikke handle om bildet egentlig men hva jeg tar bilder med i og med at det ligger under kategorien kamerabagen. Her har jeg brukt Voitgtländer Apo-Lanther, som er en 90 mm med største blender 3,5. Til studioarbeid er dette helt fint selv om lysstyrken kanskje er litt dårlig til snapshotbruk. Objektivet har en nærgrense på 50 cm, noe som er meget godt på et objektiv med denne brennvidden. Det vil si at objektivet kan brukes til nærfotografering, selv om det ikke går helt i makroområdet. Det har manuell fokus og en meget god optisk kvalitet.
Dette er et utsnitt fra bildet over. Kamera er Nikon D810 og objektivet er blendet ned til 11. Ikke oppskarpet i etterarbeidet. Ganske så god detaljgjengivelse.

Nikon 35 mm 1.8 DX på FX

Nikon 35 mm 1.8 DX på FX

Nikons nette og fine 35mm 1.8 blei lansert for noen år siden som ett lyssterkt og rimelig normalobjektiv for DX-formatet. Men jeg tenkte jeg skulle teste dette søte lille objektivet på Nikon D810 som har FX-format. Kan det brukes og hvordan blir resultatet:
Blendet ned 2 og 1/3 trinn til blender 4 er det en liten anelse vignettering i hjørnene, men ofte er jo det noe man legger til for å skape mer spenning i ett bilde og ikke noe en god råfilkonverter ikke kan gjøre noe med.
Her er objektivet kjørt på f/3,5, det vil si to blendere fra full åpning, resultat omtrent som på f/4.
Blendet ned til f/8 derimot blir vignetteringen veldig tydelig og ikke mulig å redde opp i etterarbeidet.

Konklusjonen blir dermed at objektivet er artig, lite, lett og leverer skarpe fine bilder på store blenderåpninger, men på ett FX kamera ikke egner seg på små blenderåpninger. På ett DX hus derimot er det en drøm. Avslutter like godt med ett lite bilde til tatt på blender 8.

Nikon D810

Nikon D810

Ikke før jeg hadde blitt godvenner med D800 så kom det en arvtager. Nikon D810 har samme oppløsning, mangler lowpassfilter og har noen få tekniske oppgraderinger fra forgjengeren. Den viktigste for min bruk er en høylys optimalisert lysmåler som egner seg veldig godt under scenebelysning og andre tilfeller hvor man ønsker ett mørkere uttrykk enn det standard matrixen kan bidra med. under har jeg lagt ved to bilder av samme motiv hvor det første er standard matrix og det andre er den nye innstillingen

Jeg har ikke fått testet systemet på scenebelysning ennå, men jeg tror faktisk det kan fungere veldig godt.

Ellers så er det, som det meste fra Nikon ett fantastisk verktøy som jeg bare får utnyttet bittelitt av potensialet til. Eneste minus er at råfilene tar så innmari stor plass på harddisken.

Nikon D800

Nikon D800

Nikons toppmodell, D800, når det kommer til ren oppløsning er en skikkelig Jack of all Trades. Med sine 36 megapiksler har den en enorm oppløsning som gjør at man kan lage virkelig store forstørrelser uten store problemer. I tillegg har den en høy lysfolsomhet, værtetting og en kropp som er lagd for å tale en støyt (jeg snakker av erfaring med forgjengeren D700) er det ett perfekt allroundkamera selv om råfilene sluker harddiskplass.
Dette bildet er tatt av min kollega Åse da jeg hadde en liten opplæringsrunde for henne i studioet. Jobbet litt med i lightroom.
Dette bildet er fra en av Københavns T-banestasjoner. Ikke for høy ISO.
Også dårlig opplyste teaterscener takler kameraet bra – her på 4000 ISO.