av stian | mai 4, 2013 | Blogg, Diverse |
… var det visst familieforøkelse. Neida vi har ikke yngla men den 10. mars dette år blei det født fem Bichon Havanais valper i Porsgrunn hos min kjære søster og hennes familie. Vi bestemte oss tidlig for at vi ville ha en av dem og valgte en liten mørk dame som vi etter mye om og men kalte Beatrice. I dag overtok vi ansvaret for frøkna og det var mye glede blant både store og små.
Søt ikke sant?
Når man skal begi seg ut på noe man aldri har vært med på før er det greit å lese seg opp så fruen har lånt bøker om valpeoppdragelse på biblioteket. Er mye å lære gitt.
Første gangen jentungen, fruen og jeg møtte den lille hjerteknuseren var hun bare en uke gammel og da guttungen møtte henne var hun fem uker.
Tre uker siden sist møte, men det var ett gledelig gjensyn.
To stykker som definivt har funnet hverandre.
Dette blikket smelter etthvert forsøk på å stå imot sjarmen til den unge damen. Selv hardhjertede Stian lar seg forføre. De to eneste familiemedlemmene som ikke er helt fornøyd er kattene…
av stian | apr 21, 2013 | Blogg, Diverse |
… ja takk begge deler sier jeg som Ole Brumm. Hvorfor? Vel analogfotografering er nesten som det å lage mat fra bunn av, litt sånn slow food – mens digitalt er nesten litt sånn halvfabrikata, eventuelt fast food. Begge deler dekker ett behov, men selvfølelsen er nesten bedre etter den trege utgaven.
Ski stasjon april 2013, Rolleiflex automat X – Velvia 100. (Mellomformat)
I motsetning til i matens verden blir ikke bildene bedre om man tar dem med film. Faktisk vil jeg tørre å påstå at digitalt langt på vei gir ett bedre resultat. Ja, med storformat og en god (men svindyr) skanner har man kanskje litt bedre utgangspunkt rent oppløsningsmessig enn de beste digitale kameraene på markedet i dag, men i ett rent profesjonelt perspektiv er det dårlig butikk. Dessuten så snakker vi her om store tunge kameraer som må brukes på stativ mot små og hendige håndholdte enheter som tar flotte bilder selv på 6400 ISO. Nei det er ikke kvaliteten som taler til filmens fordel – kanskje med unntak av dynamikken man kan få i ett perfekt eksponert dias.
Linhof Color 45/Voigtländer 24cm – Kodax T-Max 4×5 planfilm. (Storformat)
Nei gleden ved det analoge handler om at det tar tid, og at man må vente på å få se resultatet. Spesielt når det gjelder svart/hvitt handler det om å prøve å se ett monokromt motiv og etterabeidet. Først fremkalle filmen, deretter gjøre sitt ytterste for å lage den «perfekte» kopien. Alt med egne hender.
Nikon S2, 5cm Nikkor 1.4. Kodak TriX@400. Kopiert på grad 4 papir. (Småbilde)
I den digitale verdenen skjer det mest ved en datamaskin. Sitter foran en skjerm, og hvis man vet hva man gjør er resultatene konsise og «perfekte» hver eneste gang. Sånn sett er jo det digitale det perfekte verktøy med fantastiske muligheter. Bakdelene med det digitale er også det digitale fotografiets fordel. Det er tilnærmet gratis å bruke og det er ingen sak å ta mange eksponeringer for å være sikker på at man har fått det man trenger. Med analoge teknikker så koster det faktisk penger hver gang man trykker på utløseren som gjør at jeg som fotograf må tenke meg om både en og to ganger før jeg tar ett bilde.
For meg er det analoge en flukt fra hverdagens digitale race og en form for meditasjon. På mange måter noe jeg gjør kun for min egen del. Det digitale derimot er min primære arbeidsplattform og hvis noen ber meg om å ta bilder for dem er det den digitale plattformen som vinner.
av stian | mar 13, 2013 | Blogg, Diverse |
Når man som meg bruker film og er litt over gjennomsnittlig glad i foto er det kult når man kommer over morsomme duppedingser. Enda bedre er når det i bunn og grunn er litt miljøvennelig gjenbruk inn i bildet også. Jeg kom først over konseptet via photojojo.com og falt pladask. Tenk å lage kjøleskapsmagneter av tomme filmpatroner. Drittøft. Jeg bestilte noen, dels for å gi bort til en god kollega og dels for å ha tre stykker selv. Etterhvert tenkte jeg at hvorfor ikke lage selv. Etter at jeg nå har hatt en runde med å få fremkalt (nesten) alt jeg har hatt liggende av eksponert film er det endel patroner som har blitt tømt for opprinnelig innhold. Vel jeg tok endelig fatt på oppgaven og stakk innom gode gamle Clas Ohlson i dag og kjøpte meg noen neodym-magneter til prosjektet.
Oppskriften er enkel: Ta av toppen med en tang eller annet egnet verktøy, ut med spolen og fjern det du måtte ha av filmrester. Ta to magnter og stikk dem i patronen. Sett sammen patronen igjen og voila:
Kuleste kjøleskapsmagnetene for fotofreaks. (Legg merke til at jeg har puttet litt film inn i FP4+ patronen – blei jo nesten enda tøffere.)
PS: photojojo.com har også mye annet morsomme fotogreier. F.eks minnepinner innebygd i filmpatroner og verdens tøffeste kaffekopper.
av stian | jan 8, 2013 | Blogg, Diverse |
Like før jul blei jeg ferdig med 15 studiepoeng med webdesign, og ny kunnskap må jo brukes for at den ikke skal glemmes. Derfor er det sannelig på tide å presentere greenphoto.org i ny drakt. Bloggen er nå flyttet til ny adresse på blogg.greenphoto.org.
I skrivende stund er det kun forsiden som er på plass, men det tar nok ikke så alt for lange tide før hele nettstedet er på plass.
av stian | nov 25, 2012 | Blogg, Diverse |
Uke 47 var prosjektuke for elevene våre på skolen. Jeg var så heldig å få med meg åtte elever til en uke med filmbasert fotografering og mørkeromsjobbing. Vi startet uka med litt teori og fotohistorie før vi prøvde å lage saltpapir fotogrammer. Dessverre var det ikke så mye sol denne uka så ikke alt gikk helt som planlagt.
Vi jobbet også med 4×5 tommers storformat. Noe elevene syntes var ganske så gøy da det er svært så langsom fotografering. Mye som må klaffe og gjøres i riktig rekkefølge. Først åpne lukkeren for å fokusere. Deretter stille inn riktig lukkertid og blender. Så sette i kasett – fjerne darksliden og så deretter ta bilde og sette darksliden på plass.
Noen ganger går det ikke som planlagt og vi får lyslekkasje, men bilder kan bli kule selv om de ikke er perfekte. Her er det ett bilde av meg som Mathias tok:
Vi måtte jo også kopiere opp de bildene vi tok i mindre format. Derfor blei det mekka mørkerom i ett passende kjellerrom på skolen.
Det var en flott uke om enn litt strevsom innimellom, men både lærer og elever var veldig fornøyde med resultatet.
av stian | sep 26, 2011 | Blogg, Diverse |
I læreplanen for fotograffaget står det at lærlingen skal kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av fotograffaget. I prosjekt til fordypningsfaget er det meningen at det skal hentes kompetansemål fra denne læreplanen og tilpasses nivået til den enkelte elev. Hva er da ikke bedre enn å gå virkelig tilbake til fotografiets røtter. Så i forbindelse med en lett og ledig undervisning om fotografiets utvikling på 1800-tallet lagde vi fotogrammer på saltpapir etter Henry Fox Talbots prosess fra 1830-åra. Saltpapir er veldig enkelt og ikke minst et godt medium for å forklare prosessen ved sølvbasert fotografi. Man kan prepare i vanlig rombelysning og man kan se at prosessen går seg til.
Her ser vi blader liggende på preparert papir i vinduskarmen. Med denne teknikken lager vi enkle figurer i negativ.
Noen av resultatene våre ferdig fremkalt og fiksert, og oppskriften er såre enkel, man tager en dæsj salt i vann, dypper papiret i saltvannet og tørker, deretter påføres et strøk med sølvnitratoppløsning, og vips har man et papir følsomt for UV-stråling.
