… var det visst familieforøkelse. Neida vi har ikke yngla men den 10. mars dette år blei det født fem Bichon Havanais valper i Porsgrunn hos min kjære søster og hennes familie. Vi bestemte oss tidlig for at vi ville ha en av dem og valgte en liten mørk dame som vi etter mye om og men kalte Beatrice. I dag overtok vi ansvaret for frøkna og det var mye glede blant både store og små.
Søt ikke sant?
Når man skal begi seg ut på noe man aldri har vært med på før er det greit å lese seg opp så fruen har lånt bøker om valpeoppdragelse på biblioteket. Er mye å lære gitt.
Første gangen jentungen, fruen og jeg møtte den lille hjerteknuseren var hun bare en uke gammel og da guttungen møtte henne var hun fem uker.
Tre uker siden sist møte, men det var ett gledelig gjensyn.
To stykker som definivt har funnet hverandre.
Dette blikket smelter etthvert forsøk på å stå imot sjarmen til den unge damen. Selv hardhjertede Stian lar seg forføre. De to eneste familiemedlemmene som ikke er helt fornøyd er kattene…
På den annen side kan det hende du får mange fine kadavere å ta bilde av i ymse situasjoner (*her er foten min, og dua den akkurat tråkket på …*) når kattene bestemmer seg for å vise deg hvem som faktisk gjør nytte for seg i heimen – lodotten, eller oss. (jada, jeg snakker av erfaring … har aldri fått så mye fint, både dødt og halvdødt, som i de første seks månedene etter at labradoren kom i hus og pus bestemte seg for å ta hevn …)