Mamiya RB67 (ProS)

Mitt nyeste leketøy er en diger klump av ett mellomformatkamera ved navn Mamiya RB67 ProS. Jeg sier leketøy fordi for meg er det å jobbe med analoge kameraer min egen lille form for meditasjon og morro. Litt mer utfordrende enn digitalt og ikke nødvendigvis bedre, bare litt annerledes. Mamiyaen og lignende kameraer som før kostet det samme som en liten bil får man slengt etter seg for nesten en slikk og ingenting – med mindre det står Hasselblad eller Leica på kameraet da. Derfor er det gøy å kunne gå på shopping og finne slike ting billig. Funker gjør det også.
Bildet her er tatt med en 127mm som blir en litt lang normalbrennvidde på 6x7cm formatet. Snikfotografert med ett kamera som sier ka-dunk når det utløses og veier nærmer tre kilo uten prismesøkeren jeg har på min versjon. Samt at det måler nesten 22 cm langt, er 10,4 cm bredt og har en høyde på nesten 15 cm. Med søkeren er det vel nesten høyere enn langt. Altså ikke nødvendigvis ett snapshotkamera man prøver å skjule.

Nikon S2

Ja da har det kommet en ny lekekamerat i hus. Vel ny og ny – denne saken er produsert for ett sted mellom 50 og 60 år siden. Nikon S2 er Nikons fjerde forsøk på å lage et kamera. Det første var Nikon I som kom i 1948 og var på mange måter en kopi av Contax sin ikoniske målsøker. De deler til og med (nesten) objektivfatning. Nikon S2 er som sagt Nikons fjerde målsøker og den første som bruker standard 24x36mm bildeformat. (Nikon S og M hadde 24x34mm og Nikon I hadde 24x32mm).
Min utgave er en såkalt «black dial» utgave, noe som indikerer at det er en sein utgave. Kameraet mitt kom med en Nikkor 5 cm med blender 1.4, som fysisk ikke er stort større enn Jupiter 8´en (50 mm med blender 2) som jeg har til Kiev´en. Vel nå er kameraet i hus og jeg har ladet godsaken med en rull med Kodak Tri-X og venter spent på resultatet, men det blir et annet innlegg.

Som en liten kuriositet kan det nevnes at når dette kameraet ble lansert i 1954 kostet det i Japan 83.000 YEN som tilsvarte i ´54 18 månedslønner i opphavslandet.

Aurora Firefly

Innimellom kjøper man utstyr som man lenge har tenkt på, men som man kanskje ikke har helt følt at man måtte ha. Vel en softboks til den vanlige blitsen er en slik ting. Det finnes mange varianter men det jeg endelig falt på var en Aurora Firefly med en omkrets på ca 50 cm. Selve softboksen er en blanding mellom softboks og beautydish. Det beste er at den tar veldig liten plass sammenslått og resultatene blir meget gode.
Her er et snapshot av katta der han ligger i godstolen. Utstyr brukt er Nikon D7000 med 18-105 mm standardzoomen. Håndholdt SB-700 avfyrt trådløst.

Nikon 24-70

Dette objektivet er et av de gyldne tre, 14-24, 24-70 og 70-200 2.8. Med disse tre objektivene og et godt FX hus er man godt rustet for enhver anledning. Alle tre leverer optisk strålende og det eneste negativet er at det er tunge store objektiver. Godt glass krever vekt. I sommer dro jeg på to ukers ferie til Italia med kun D700´en og 24-70´en. Objektivet dekker god vidvinkel til moderat tele og det eneste jeg egentlig savnet på denne turen var litt mer i teleomfanget.

Vel i og med at jeg snakket om sommerferien min kan jeg likegodt vise bilder fra turen.
Nikon D700, Nikon 24-70 @24mm. Kjærlighetsstien ved Cinque Terre, Liguria – Italia.
Nikon D700, Nikon 24-70 @70mm. Kjærlighetsstien ved Cinque Terre, Liguria – Italia.

Objektivet er et meget godt allroundobjektiv for et FX-hus og takler de fleste situasjoner meget bra. Selv sterkt motlys (se øverste bildet) gi rgode resultater. Ønsker du å lese en mer utfyllende test bør du lese f.eks denne testen.

Nikon 14-24

Vel objektivet er ikke mitt, men jeg har det på lån på ubestemt tid og det er jeg glad for. La oss si det sånn at jeg har fått meg nytt favorittleketøy. Det er skarpt, tungt (ca 1kg), stort, klumpete men har en perfekt balanse. Dette er et dyrt prospesifisert objektiv, men det er definitivt verdt penga hvis du er på jakt etter supervidvinkelzoom med høy lysstyrke. Bare les hva Bjørn Rørslet skriver om objektivet i sin test. Jeg måtte jo teste litt for meg selv også. Her er den typiske mursteinsveggtesten.
Dette er tatt med blender 2.8 på 14 mm og viser 100% utsnitt av øverste høyre hjørnet. Kameraet er en Nikon D700. Mao godkjent hjørneskarphet på full åpning på en slik vidvinkel. Hvordan takler det så motlys:
Noe reflekser og såkalt ghosting, men god kontrast selv med lav vårsol rett i glugga.

Lensbaby 2.0

Jeg kjøpte dette leketøyet på Photokina i 2007 og det har i årene som har gått blitt brukt litt med ujevne mellomrom. En Lensbaby er kort og godt et leketøy for fotografer som ønsker å teste ut noe nytt. Enkel normaloptikk med en tøylig belg gir en helt fri tilt/shift mulighet. Blenderbytte skjer ved å bytte ut en magnetisk ring i fronten av objektivet. På søndag var jeg på en fantastisk takk og farvel konsert arrangert av Jacob Matheus og noen venner i Lillestrøm før førstnevnte reiser over til Boston for å studere musikk der ved Berklee College of Music. Konserten var en hyllest til John Scoofield (som forresten har sin utdannelse fra det samme universitetet som Jacob skal til). Uansett jeg var på denne konserten for å ta noen bilder. Lensbabyen har den fordelen at den tar liten plass og veier ingenting, det er jo tross alt plast hele veien, så det ligger konstant i sekken selv om det bruke sjelden. Jeg tenkte jeg skulle teste å bruke objektivet på konserten og resultatet blei etter min mening ganske så morsomt.

Nikon D700 med Lensbaby 2.0 med f:2.8 ringen 1/160s @3200 ISO