av stian | aug 24, 2010 | Blogg, Kamerabagen |
Jeg kjøpte dette leketøyet på Photokina i 2007 og det har i årene som har gått blitt brukt litt med ujevne mellomrom. En Lensbaby er kort og godt et leketøy for fotografer som ønsker å teste ut noe nytt. Enkel normaloptikk med en tøylig belg gir en helt fri tilt/shift mulighet. Blenderbytte skjer ved å bytte ut en magnetisk ring i fronten av objektivet. På søndag var jeg på en fantastisk takk og farvel konsert arrangert av Jacob Matheus og noen venner i Lillestrøm før førstnevnte reiser over til Boston for å studere musikk der ved Berklee College of Music. Konserten var en hyllest til John Scoofield (som forresten har sin utdannelse fra det samme universitetet som Jacob skal til). Uansett jeg var på denne konserten for å ta noen bilder. Lensbabyen har den fordelen at den tar liten plass og veier ingenting, det er jo tross alt plast hele veien, så det ligger konstant i sekken selv om det bruke sjelden. Jeg tenkte jeg skulle teste å bruke objektivet på konserten og resultatet blei etter min mening ganske så morsomt.
Nikon D700 med Lensbaby 2.0 med f:2.8 ringen 1/160s @3200 ISO
av stian | mar 9, 2010 | Blogg, Kamerabagen |
<!–
WriteFlash('’);
//–>
Reklamefilm for Nikon F5, tatt i 1997. 200 ruller med film ble brukt til å lage denne filmen.
Da Nikon F5 ble lansert til 26 store penger i 1996 var det en ung student sin store drøm å skaffe seg et slikt apparat. F5´en er som alle andre Nikons proffkameraer bygd for å tåle mer enn fotografen. Det er stort, tungt og balanserer godt. Det er et studie i god industridesign, Desigeren er Giorgetto Giugiaro, som også designet forgjengerne F3 og F4 og noen andre Nikon kameraer. Mitt nyervervede, noe slitte eksemplar er mest sannsynlig produsert i seint 1998 eller 1999, altså er det ca 11 år gammelt.
Her er kameraet fotografert sammen med et Leica II (kopi) for å vise størrelsesforskjell. Noe over 60 års avvik i utvikling men samme film. Leica´en er helmekanisk, mens Nikon´en er et teknisk og elektronisk vidunder.
Hvorfor kjøpe et filmbasert hus i 2010, med 14 år gammel teknologi. Film er ut og 14 år er jo en evighet i dagens fotoverden. Vel det er flere grunner. Den ene personlige ønsker. Som tidligere nevnt så var jo F5´en den store drømmen på tampen av forrige årtusen. Som samlerobjekt så står F5´en for et teknologisk vendepunkt. Nikons 3D-color matrix system ble innført med dette kameraet. Det første lysmålersystemet som også tar hensyn til farger i motivet. F5´en er også det siste prokameraet med utskiftbar søker. Noe alle andre F-toppmodeller har hatt. I tillegg hender det jeg kjører en film i ny og ne, og da er det jo fint å ha et kamera til som kan gjøre jobben.
Før den digitale revolusjonen kom for fullt i 1999 med Nikons D1 hadde Nikon lansert fem toppmodeller på speilrefleksfronten siden 1959.
Nikon F: 1959
Nikon F2: 1971
Nikon F3: 1980
Nikon F4: 1988 (første Autofokus)
Nikon F5: 1996
Legg merke til at Nikons første promodell med autofokus kom i 1988, de hadde en eksperimentmodell i 1983 (F3AF), men autofokus på speilrefleks er faktisk en teknologi som er under 30 år gammel. Første ordentlige AF-system kom i 1985 på Minoltas Maxxum 7000.
Da gjenstår det for min egen del å se om jeg kommer til å bruke nyervervelsen noe særlig, eller om den bare kommer til å samle støv. Håper på det første, for selv om kameraet er tungt som bare f er det få kameraer jeg noensinne har prøvd som ligger like godt i hånda.
av stian | mar 8, 2010 | Blogg, Kamerabagen |
I 1995 kjøpte jeg en pent brukt Canon A1 med en 50 mm 1.4. Siden
den gang har normalobjektivet vært fast utstyr for meg. Lyssterkt, (relativt)
billig og lett. Den enkle optiske konstruksjonen gjør at det er mulig å
produsere et godt objektiv uten at det koster skjorta.
Dette bildet er tatt tidlig i min fotografiske karriere, høsten 1995. Canon A1 og Canon 50 mm 1,4.
Jeg har hatt ganske
mange forskjellige 50 mm´ere, og for Nikon DX hadde jeg også en 30 mm som
dessverre ble stjålet. Jeg liker utsnittet som gir et perspektiv som tilsvarer
det vi ser med det menneskelige øyet. Det er usminket, fordreier ikke og det gir mulighet til liten
dybdeskarphet grunnet lysstyrken. På DX-formatet er 50´en også et flott portrettobjektiv.
Nikon D2Hs, Nikkor 50mm 1.4 AF.
Objektivet er lite slik at fotografen ikke blir så skremmende for
dem som blir fotografert. Noe gamle mestere som Henri Cartier-Bresson visste å benytte seg av. På andre formater blir jo normalen en annen brennvidde. DX-formatet ca 30-35 mm. På mellomformat ca 75-90, avhengig av format. Bronica´en jeg hadde før hadde en 80 mm. Rolleiflexen min fra 1949 har en 75 mm. Begge opptaksformat 6*6 cm.
Bronica SQ-A, Zensanon 80 mm 2.8
PÅ det såkallte «fullformatet» (dvs 36*24 mm ca) er 50´en kanskje et litt kjedelig, men definitivt anvendelig objektiv. Funker til nesten alt – portretter, helfigur, halvfigur, gatefotografi og det meste. Jeg vil påstå at lærer man seg å fotografere med et normalobjektiv så blir man en flinkere fotograf. Du må bruke beina istedet for zoomringen og du må tenke andre vinkler for å få gjøre ting litt spennende. Nært innpå gir det fantastiske muligheter for liten dybdeskarphet. Det funker til landskap. Perfekt på fest, og ikke minst perfekt til gatesnapshots:
Marrakesh, september 2008. Nikon D700, Nikkor 50 mm 1.4 AF. Objektivet fortegner ikke så mye som det ser ut som på dette bildet, det er bare veggene som definitivt ikke er rette.
Dette innlegget ble kanskje litt fullt av svart/hvitt, men jeg liker svart/hvitt men bare for å glede de fargeglade blant dere legger jeg ved et bilde i farger.
Mars 2009. Nikon D700, Nikkor 50 mm 1.4 AF.
av stian | sep 24, 2009 | Blogg, Kamerabagen |
Et objektiv jeg i utgangspunktet ikke var spesielt fornøyd med da jeg kjøpte det er Nikon 85 mm 1.8. Jeg sleit med kromatiske avvik og fikk den aldri så skarp som jeg ønsket. Det viste seg til slutt at det var filteret jeg hadde foran som ikke var helt godt. Likevel så likte jeg ikke bildevinkelen det ga meg på DX-formatet. Derimot da jeg anskaffet meg D700´en med FX (24x36mm) bildebrikke fikk jeg tilbake følelsen av at dette er et dugandes objektiv. Perfekt til portretter og et ganske ålreit allround objektiv.
av stian | aug 15, 2009 | Blogg, Kamerabagen |
Det er ikke ofte den brukes, men den lille håndblitzen er et vidunder noen ganger. Muligheten den gir til å lyse opp flater og spesielt når den tas vekk fra kameraet og brukes i andre vinkler enn rett på. Spesielt liker jeg godt å blande tilstedværende lys med blitzlys for å slippe det direkte harde lyset som fort kan oppstå med en blitz. Noen ganger kunne det vært kjekt med flere blitzer men i og med at de brukes så sjelden kan jeg ikke forsvare innvisteringen.
Dette bildet er av familien min og er tatt på Koster i sommer. Vi sitter i en alt for liten gummibåt, men heldigvis så er det ikke så dypt der vi prøvde å ro 😉 Et stativ (eller i dette tilfellet en person) holder blitzen og en annen trykker på utløseren på det forhåndsinnstilte kameraet. Alt styrt trådløst fra kameraet. Hvis ikke blitzen hadde lyst opp oss i båten ville vi bare vært mørke skygger i forgrunnen, eller så måtte himmelen blitt lys og stemningen i bildet ville ha forsvunnet.
av stian | jun 8, 2009 | Blogg, Kamerabagen |
For tiden den eneste zoom´en som jeg eier er en Sigma 70-200 med lysstyrke 2.8. Det er et objektiv som virker til det meste. Nærgrensen er deilige 1 meter over hele spennet, noe som gjør at det også kan brukes til nærbilder, dog ikke ekte makro. Generelt så er objektivet skarpt og takler motlys bra. Autofokusen er kjapp og sammen med de gode ISO verdiene på D700´en så er det perfekt til konsertfoto.
Bildet her er tatt på en konsert med folkrockbandet Elvarhøi 20. mars 2009.
