Årets prisutdeling viser at pressefotografiet ikke er dødt. Mye bra, og vinneren av årets bilde av Pietro Masturzo som viser en kvinne på et tak i Teheran, protesterende mot regimet, er sterkt og viser at det fortsatt finnes fotografer som tar det ekstra lille skrittet for å fortelle en god historie.
Mer informasjon om prisen, og alle vinnerne kan ses her!
Ting tar tid og jeg er nå altfor sløv til å oppdatere bloggen min. Nå er det jo ikke akkurat slik at jeg nødvendigvis har noe å skrive, men jeg kan jo legge ut et bilde eller to for det. I disse dager har 3. klasse på drama ved Lillestrøm VGS forestillinger på stykket Neshornet og jeg var og tok bilder på generalprøven. Flott forestilling med akkurat nok feil på generalprøven at jeg tror gjennomkjøringene blir veldig bra. Uansett under her følger det et bilde av hovedpersonen Berenger:
Jula er over og i det vi går inn i det andre tiåret på 2000-tallet opplever vi sprengkulde, og med sprengkulda går gammelt jernbanemateriell i stå. Lange ventetider og store forsinkelser fører til irriterte reisende, og ikke minst de 1000-vis av oss i Oslo-området som bruker toget daglig til å fra jobb. Den siste uka har jeg tilbragt omlag 4 timer på Oslo S i påvente av at togene skal gå.
Bildet er tatt på Lillestrøm stasjon onsdag 6. januar 2010. Temperatur -20 grader celsius og forsinkelse ca. 20 minutter.
Vi glemmer ofte å smile, spesielt i denne mørke tiden vi nå er inne i. Det er slapsete ute, vi stresser før jul og vi er generelt i et dårlig humør. Trenger det å være slik? Hvorfor er vi ikke posistive og gir hverandre komplimenter framfor å trekke fram det negative? Gi et smil og du får et smil tilbake. Tenk positivt og det blir bra. Ha en fin dag startet for en uke siden som et ekspriment av en av mine elever på Facebook og sprer seg bare utover. Smil til verden og verden smiler til deg! Jeg ønsker nå å vise at selv om det er kaldt og ekkelt så er vinteren er utrolig vakker årstid.
Og skulle Ha En Fin Dag ikke være nok – kan det hjelpe å snakke med noen!
HA EN FIN DAG!
Den kalde fine tida som Jokke sang om er på vei. Vinteren kan være koselig den, men ikke for alle. Noen uheldige, som ikke har et hus eid av banken,, må leve på gata. Leve av de slantene som de klarer å tigge til seg. Kanskje blir det nok til et skudd, som selvfølgelig kommer før mat, seng og andre trivialiter. Slik er hverdagen for mange i dag. Noen få gjør sitt for å hjelpe de svakeste andre går bare rett forbi.
For noen år siden gikk jeg med min gamle Rolleiflex over skuldra på vei til jobb. Det var kaldt og slapseføre. Utenfor Spaceworld i storgata satt det en fyr som jeg har sett før og øynene hans lyste opp da han så kameraet mitt. Vi ble snakkende sammen en stund og han sa at han jobbet med en plate. Ganske mange måneder etterpå fikk jeg en plate av en kollega. Han hadde kjøpt en og fått med seg en til meg. Grunnen til at jeg fikk plata var at den dagen på vinteren hadde jeg tatt et bilde av ham og noen uker etterpå hadde jeg gitt ham en kopi. Han hadde brukt bildet mitt på coveret og følte at han måtte gi meg noe tilbake.
Mannen fra gata heter Harald Tusberg Jr. og var i åttiåra en lovende rockemusiker med flere vellykkede bandprosjekter bak seg, også på produsent og utgivelsessida. Noe av musikken hans kan du høre på her.
Holder for tide på med å lese Robert Capas selvbiografi Slightly out of focus, som omhandler den
verdenskjente fotografens fotografiske rundtur på den afrikanske og europeiske
front under den andre verdenskrig. Boka begynner med en innledning som er
enhver krimroman verdig og ender som et tårevått kjærlighetsdrama. Akkompagnert
av bilder dras leseren med på det ene slagfeltet til det andre Enten det nå er
snakk om panserslag eller fylleslag. Det er en bok som absolutt er verdt å
lese.
Det som forundrer meg er at ingen har filmatisert denne
historien. Den har alt som skal til for å lage en skikkelig god langfilm. En
passe tårevåt kjærlighetshistorie, masse action og en kjekk helt som egentlig
ikke passer helt inn. Dessuten så gjorde jo forfatteren all researchen for
filmmakerne med sine bilder.
Boka er i tillegg meget godt skrevet med et morsomt språk, men den som er på jakt etter en objektiv framstilling av andre verdenskrig må nok finne andre kilder. Den godeste Capa pyntet nok litt på sannheten.