Mamiya RB67 (ProS)

Mitt nyeste leketøy er en diger klump av ett mellomformatkamera ved navn Mamiya RB67 ProS. Jeg sier leketøy fordi for meg er det å jobbe med analoge kameraer min egen lille form for meditasjon og morro. Litt mer utfordrende enn digitalt og ikke nødvendigvis bedre, bare litt annerledes. Mamiyaen og lignende kameraer som før kostet det samme som en liten bil får man slengt etter seg for nesten en slikk og ingenting – med mindre det står Hasselblad eller Leica på kameraet da. Derfor er det gøy å kunne gå på shopping og finne slike ting billig. Funker gjør det også.
Bildet her er tatt med en 127mm som blir en litt lang normalbrennvidde på 6x7cm formatet. Snikfotografert med ett kamera som sier ka-dunk når det utløses og veier nærmer tre kilo uten prismesøkeren jeg har på min versjon. Samt at det måler nesten 22 cm langt, er 10,4 cm bredt og har en høyde på nesten 15 cm. Med søkeren er det vel nesten høyere enn langt. Altså ikke nødvendigvis ett snapshotkamera man prøver å skjule.

Storformat og analoglek sammen med unge mennesker.

Jeg har verdens beste jobb. Jeg kan kose meg med noe som tidvis har vært en hobby og tidvis en jobb sammen med fantastiske unge mennesker. Jammen er det deilig å være lærer.

Tirsdag denne uka var det tid for at mine kjære elever på VG2 fotofordypning skulle få bryne seg på det analoge fotografiets gleder (og utfordringer). Første delen av dagen skulle de fotografere med 135 film.
Her tester Amalie den gamle Kiev 4´en min. Helmekanisk russisk målsøker. Noe annerledes enn de morderne datamaskinene de fotografere med til daglig.

Neste stopp var fremkalling av 135 filmene. Alle elevene hadde prøvd seg på opprulling med en demorull, men da det var på tide å rulle opp i mørket gjorde jeg det. Men fremkallingen og blanding av fremkalle fikk de gjøre det selv.
Her blandes det rodinal.
Gleden ved å se sine første negativer ferdig.

Deretter var det på tide å ta med seg den gode gamle Linhof Color´en ut i felten. Storformat er ikke helt det samme som dagens point and shoot.
Fokusere under en mørk duk. Måle lys og stille lukker og blender. Inn med filmkasett og ut med darksliden.
Deretter er det endelig klart til å trykke på utløseren. Så er det viktig å sette darksliden riktig vei for deretter å gå videre.

Nedenfor følger noen av bildene elevene tok denne dagen:
Foto: Julie Levang
Foto: Adriana Sandbekkbråten
Foto: Cecilie Anderssen.

Jeanne D´Arc

Jomfruen av Orleans udødeliggjort i mange malerier, filmer og andre medier. Helligkåret i 1920 og som i ung alder ledet franskmennen til seier mot engelskmennene mot slutten av hundreårskrigen. Jeg ønsket å lage noen bilder fra denne spennende kvinnens korte liv. Det at jeg er middelaldernerd har nok ingenting med denne saken å gjøre. Arbeidet med dette bildet startet i november i fjor men innimellom tar ting tid. Men endelig fikk jeg tid og ork til å sette i gang igjen og etter noen timer i photoshop kom dette ut.

Bildet består av fire forskjellige bilder satt sammen til ett.

Sminkens makt.

I disse photoshop fikser alt tider er det innimellom gøy å prøve å fikse ting før man tar bildene. Dette gjelder jo spesielt portretter og bilder av mennesker generelt. Derfor fikk elevene mine i fordypningsklassen i foto (nesten bare jenter i år) beskjed om å komme uten sminke på skolen. Deretter var det å ta bilder av alle før sminken kom på.
Artig å se hva litt sminke og ett smil har å si.
Lyssetting og etterarbeid (lite) er likt på alle bildene. Eneste forskjellen er med og uten sminke.

Kylling bru

Raumabanen går fra Dombås til Åndalsnes. Ett lite stykke
etter at Oppland blir til Møre og Romsdal og det har begynt å gå nedover igjen
ligger en av 103 broer på denne 114 km lange jernbanestrekningen. Denne broen
er en av Norges vakreste og mest kjente jernbanebroer. Den er 76 meter lang og
er 59 meter høy. Den blei bygd fra 1913 til 1923. For en del år siden var jeg
og fruen i ett tredagers bryllup på Mørekysten og barna var trygt plassert hos
mormor på hytta på Bjorli. På veien til Bjorli stoppet vi for å se på brua. Jeg
hadde med meg kamera men blei liksom ikke fornøyd med bildene jeg tok den
gangen. Ikke hadde jeg med meg stativ og lysforholdene i juvet er ganske
vanskelige når det er sol. Enten forsvinner detaljene i skyggene eller så forsvinner
de i de lyse partiene. Dette kommer jo av det at det dynamiske omfanget på
bildene ikke er gode nok. Løsningen er HDR, det vil si ett bilde sammensatt av
flere forskjellige eksponeringer. For å få til dette trenger man stativ og det
har jeg ikke hatt med meg så ofte de gangene jeg har vært på Bjorli. Men i år
husket jeg på det og langfredag var det nydelig vær og mens unger og frue var i
bakken tok jeg med meg bikkje og kamera på en liten biltur fra Bjorli til
Verma. Resultatet blei ganske bra, selv om kanskje ikke forholdene var helt
optimale. Selve bildet er satt sammen av 7 eksponeringer.