av stian | sep 23, 2011 | Blogg, Fotohistorie |
Alle vi som har jobbet med sølvbasert fotografi har nok en eller annen gang irritert oss over de firkantede pikslene i det digitale bildet. Når vi forstørrer et analogt fotografi øker vi bare størrelsen på de flotte, ujevne runde kornene sølvbasert film gir oss. Ikke noe problem, i teorien kan vi blåse opp et analogt bilde til hvilken størrelse som helst. I den digitale hverdagen derimot er ikke livet like enkelt. Da Russel A. Kirsch fant opp pikselen i 1957 var det enkleste og mest logiske en kvadratisk piksel – sitat Kirsch selv:
“Squares
was the logical thing to do. Of course, the logical thing was not the
only possibility … but we used squares. It was something very foolish
that everyone in the world has been suffering from ever since»
Kvadratiske piksler, utsnitt av et digitalt fotografi…
VS. Runde korn, utsnitt fra innskanning av søvbasert kopi (vel helt reelt består jo dette bildet av firkanta piksler og er langt mindre dradd opp enn det «digitale», men det er bare for å illustrere poenget)
Så i dag i året 2011, må vi slite med noens enkle vei ut av et problem i 1957.
av stian | sep 8, 2010 | Blogg, Fotohistorie |
I dagens moderne teknologiske samfunn, hvor vi er så redde for at bilder bare er juks, er det fort gjort å glemme at det var fullt mulig å lage illusjoner før også. For det er jo det manipulering handler om – Illusjoner. Egentlig så er det et utrolig vakkert ord. Vel det var en digresjon. Bildet jeg har sett meg ut i dag er av en av surrealismens største mestere, Salvador Dali, og hva er vel da bedre enn å lage et surrealistisk portrett av denne gale mannen.
Philippe Halsman tok dette bildet i 1948 og det som er så flott med den versjonen her er at det er uretusjert, så vi ser hvordan det er skapt. Likevel så undres vi over detaljene. Hvor lang tid har gått med til planlegging? Hvor mange forsøk brukte fotografen? Hvor mange katter måtte bøte med livet? Så selv når jukset vises sitter vi igjen med tonnevis av spørsmål.
Hm, nå har de to siste av «dagens bilde» postene vist noen annens enn mine bilder. Kanskje på tide å komme seg ut å ta noen bilder? Ha en strålende dag!
av stian | sep 2, 2009 | Blogg, Fotohistorie |
… i følge meg
Dette er selvfølgelig en ren subjektiv liste, men jeg tror
nok en del mennesker der ute er enig med meg i min rangering. Vel rangering
blir jo litt feil da jeg har valgt å sette listen kronologisk. 170 år er lang
tid men prinsippet for fotografi er det samme i dag som for 170 år siden. En
lystett boks, et objektiv (ikke strengt tatt nødvendig) og et lysfølsomt
materiale.
Daguerotypien
Den første kommersielle prosessen. Gitt til verden som en
gave av den franske stat til fri bruk i 1839. Kommer på listen fordi den var
”først”. Dessuten så er godt bevarte daguerotypier utrolig vakre.
Tørrplaten (1871)
Endelig slapp fotografene å ta med seg hele mørkerommet på
tur. Ferdig tilgjengelig film førte til en økning i antallet fotografer. Den
gelatinbaserte prosessen som ble funnet opp i 1871 er i og for seg den samme
som brukes i moderne film.
Rullfilmen og Kodaks
Brownie (1888)
Ved å ta den allerede tilgjengelige tørrplateteknologien og
erstatte glassplatene med et gelatinbasert materiale som kunne bøyes og
samtidig lage et mindre format kunne man få flere bilder på en rull, putte det
i en enkel boks med en enkel optisk konstruksjon og simpel lukker mekanisme.
100 bilder på rullen, når man skulle fremkalle leverte man hele kameraet inn
til butikken. Tilbake kom kameraet fylt opp med ny film og kopier av de bildene
som allerede var tatt. Et stort steg i å bringe fotograferingen ut til massene.
Alle med hender og fingre i behold kan jo trykke på en knapp.
135 formatet
(1913/25)
Tatt med 135 svart/hvitt film.
Latskapen lenge leve sier nå bare jeg. I 1913 går den sykelige
Leitz-ansatte ingeniøren Oscar Barnack rundt med det tunge kamerautstyret som
da var tilgjengelig og tenker som så at det må jo finnes en enklere måte. Som
sagt så gjort. Den godeste Oscar tar Edisons 35 mm kinofilm (som han hadde
”stjålet” fra Kodaks rullfilm) og konstruerer et lite kamera rundt dette ”Nye”
formatet. Med sine 24×36 mm og 2:3 forhold skapes kanskje det mest brukte
filmformatet innen fotografi og en legende innen kameraenes verden er født –
Leica (Leitz Camera). Den første Leicaen (Leica I) var i salg fra 1925.
Den digitale
revolusjonen (1957)
Bildet over er tatt med Nikon D1.
Ja du leste riktig, det første digitale bildet ble produsert
for over 50 år siden, men det store gjennombruddet kom vel først med at Pc-en
ble allemannseie, eller vent det var i midten av 90-åra at folk begynte å kjøpe
kompaktkameraer med CCD brikker på under en megapixels oppløsning til over 10
000 kroner. Eller kanskje det var i 1999 da Nikon lanserte sin D1, det første digitale
speilreflekskamera som ikke var produsert av Kodak, og da med bedre kvalitet
til 1/3 av prisen Kodak solgte sine for. Nei jeg tror egentlig at den aller
største hendelsen var i september 2003 da Canon lanserte sin EOS 300D, som var
det første speilreflekskameraet til under 10 000 kroner. Siden den gang har vi
bare fått bedre og bedre og billigere og billigere kameraer. Tiden vil vise
hvor langt vi er om bare et tiår. Eller som det blir sagt i Flåklypa – Time
will show.
Som et lite apropos: Nikon kom med sin første speilrefleks (F) i
1959, deretter lanserte de F2 i ´71, F3 i ´79, F4 i ´88, F5 i ´96 og F6 i 2004.
Det vil si 6 filmbaserte toppmodeller på 45 år. På de digitale fronten derimot
har de lansert i det digitale segmentet 9 modeller på 10 år i samme segment. D1
(1999), D1X og D1H (2001), D2H (2003), D2X (2004), D2Hs (2005), D2Xs (2006), D3
(2007) og D3X (2008). I tillegg kommer alle de andre modellene i lavere
segmenter. Hvis vi fjerner s modellene som er oppgraderinger så er det likevel
lansert flere kameraer i prosegmentet på 10 år enn det er gjort i de foregående
40.
