av stian | mar 20, 2010 | Blogg, Dagens foto |
Jeg kunne kallt innlegget back to the future også, men jeg lot vær. Det hele handler om at etter nesten tre år med nesten alt rigget og klart nede i badstua (hvem har råd til å fyre opp en badstu i dagens samfunn) har jeg endelig fått rota meg til å sette igang med mørkeromsarbeidet igjen. Det eneste som i utgangspunktet manglet var å bytte om til en jorda kontakt på forstørreren, trodde jeg. Endte med at jeg måtte bytte innmaten, men jeg fikk det til.
Bildet er tatt på Ilford Delta 3200 film med en Nikon F100 og en 50mm 1.4 (tror jeg). Kopiert på Ilford Multigrade @ grade 2 1/2. Masse korn og ikke perfekt, men det er et av de første bildene fra mitt eget mørkerom.
Mørkerommet var i gamle dager for meg et meditasjonsrom, det å skape noe med egne hender. Sakte men sikkert se resultatet komme fram uten å rushe var deilig. I dag blir det mye av det samme. Et lite avbrekk fra hverdagens mas, og ikke minst en deilig pause fra dataskjermen. Så nå er det ingen unnskylding for å lufte F5, FM og Rolleiflexen oftere.
av stian | mar 9, 2010 | Blogg, Kamerabagen |
<!–
WriteFlash('’);
//–>
Reklamefilm for Nikon F5, tatt i 1997. 200 ruller med film ble brukt til å lage denne filmen.
Da Nikon F5 ble lansert til 26 store penger i 1996 var det en ung student sin store drøm å skaffe seg et slikt apparat. F5´en er som alle andre Nikons proffkameraer bygd for å tåle mer enn fotografen. Det er stort, tungt og balanserer godt. Det er et studie i god industridesign, Desigeren er Giorgetto Giugiaro, som også designet forgjengerne F3 og F4 og noen andre Nikon kameraer. Mitt nyervervede, noe slitte eksemplar er mest sannsynlig produsert i seint 1998 eller 1999, altså er det ca 11 år gammelt.
Her er kameraet fotografert sammen med et Leica II (kopi) for å vise størrelsesforskjell. Noe over 60 års avvik i utvikling men samme film. Leica´en er helmekanisk, mens Nikon´en er et teknisk og elektronisk vidunder.
Hvorfor kjøpe et filmbasert hus i 2010, med 14 år gammel teknologi. Film er ut og 14 år er jo en evighet i dagens fotoverden. Vel det er flere grunner. Den ene personlige ønsker. Som tidligere nevnt så var jo F5´en den store drømmen på tampen av forrige årtusen. Som samlerobjekt så står F5´en for et teknologisk vendepunkt. Nikons 3D-color matrix system ble innført med dette kameraet. Det første lysmålersystemet som også tar hensyn til farger i motivet. F5´en er også det siste prokameraet med utskiftbar søker. Noe alle andre F-toppmodeller har hatt. I tillegg hender det jeg kjører en film i ny og ne, og da er det jo fint å ha et kamera til som kan gjøre jobben.
Før den digitale revolusjonen kom for fullt i 1999 med Nikons D1 hadde Nikon lansert fem toppmodeller på speilrefleksfronten siden 1959.
Nikon F: 1959
Nikon F2: 1971
Nikon F3: 1980
Nikon F4: 1988 (første Autofokus)
Nikon F5: 1996
Legg merke til at Nikons første promodell med autofokus kom i 1988, de hadde en eksperimentmodell i 1983 (F3AF), men autofokus på speilrefleks er faktisk en teknologi som er under 30 år gammel. Første ordentlige AF-system kom i 1985 på Minoltas Maxxum 7000.
Da gjenstår det for min egen del å se om jeg kommer til å bruke nyervervelsen noe særlig, eller om den bare kommer til å samle støv. Håper på det første, for selv om kameraet er tungt som bare f er det få kameraer jeg noensinne har prøvd som ligger like godt i hånda.
av stian | mar 8, 2010 | Blogg, Kamerabagen |
I 1995 kjøpte jeg en pent brukt Canon A1 med en 50 mm 1.4. Siden
den gang har normalobjektivet vært fast utstyr for meg. Lyssterkt, (relativt)
billig og lett. Den enkle optiske konstruksjonen gjør at det er mulig å
produsere et godt objektiv uten at det koster skjorta.
Dette bildet er tatt tidlig i min fotografiske karriere, høsten 1995. Canon A1 og Canon 50 mm 1,4.
Jeg har hatt ganske
mange forskjellige 50 mm´ere, og for Nikon DX hadde jeg også en 30 mm som
dessverre ble stjålet. Jeg liker utsnittet som gir et perspektiv som tilsvarer
det vi ser med det menneskelige øyet. Det er usminket, fordreier ikke og det gir mulighet til liten
dybdeskarphet grunnet lysstyrken. På DX-formatet er 50´en også et flott portrettobjektiv.
Nikon D2Hs, Nikkor 50mm 1.4 AF.
Objektivet er lite slik at fotografen ikke blir så skremmende for
dem som blir fotografert. Noe gamle mestere som Henri Cartier-Bresson visste å benytte seg av. På andre formater blir jo normalen en annen brennvidde. DX-formatet ca 30-35 mm. På mellomformat ca 75-90, avhengig av format. Bronica´en jeg hadde før hadde en 80 mm. Rolleiflexen min fra 1949 har en 75 mm. Begge opptaksformat 6*6 cm.
Bronica SQ-A, Zensanon 80 mm 2.8
PÅ det såkallte «fullformatet» (dvs 36*24 mm ca) er 50´en kanskje et litt kjedelig, men definitivt anvendelig objektiv. Funker til nesten alt – portretter, helfigur, halvfigur, gatefotografi og det meste. Jeg vil påstå at lærer man seg å fotografere med et normalobjektiv så blir man en flinkere fotograf. Du må bruke beina istedet for zoomringen og du må tenke andre vinkler for å få gjøre ting litt spennende. Nært innpå gir det fantastiske muligheter for liten dybdeskarphet. Det funker til landskap. Perfekt på fest, og ikke minst perfekt til gatesnapshots:
Marrakesh, september 2008. Nikon D700, Nikkor 50 mm 1.4 AF. Objektivet fortegner ikke så mye som det ser ut som på dette bildet, det er bare veggene som definitivt ikke er rette.
Dette innlegget ble kanskje litt fullt av svart/hvitt, men jeg liker svart/hvitt men bare for å glede de fargeglade blant dere legger jeg ved et bilde i farger.
Mars 2009. Nikon D700, Nikkor 50 mm 1.4 AF.
av stian | mar 1, 2010 | Blogg, Dagens foto |
Forrige uke rømte jeg med familien til fjells, vekk fra snøværet og det overskya været her nede på Østlandet og OL på TV´en. Turen gikk til Bjorli og tiden gikk med til skiturer i strålende vær og lesing av (krim)bøker. Nesten som påskeferie med andre ord. Det ble noe fotografering også og dette bildet er tatt av Orion som pent står over Rånåkollen på kvelden. Dessverre hadde jeg ikke med stativ så jeg måtte prøve meg håndholdt. Neste gang jeg skal opp dit skal stativet med, så er det bare å håpe på et like strålende vær.
av stian | feb 22, 2010 | Blogg, IT |
I den 19. februar 2010 var det 20 år siden programvaren
som har blitt et eget begrep innen fotoverdenen kom i versjon 1.0. Barnet som
nå er ferdig med tenåra heter selvfølgelig Photoshop. 20 år høres ikke mye ut,
men i dataverdenen så er 20 år noen ledd på evolusjonsstigen. Elleve versjoner på 20 år har det blitt, med den tolvte like
rundt hjørnet.
Nå startet utviklingen av Photoshop en stund før 1990. I
1987 startet Thomas Knoll på et program for gråtonevisning av bilder. Men i februar 1990 var programmet fullverdig og allment
tilgjengelig for. En mer dyptpløyende artikkel finnes på digi dot no. Mitt innlegg i dag skal handle mer om min personlige reise i photoshopverdenen.
Mitt første møte med Photoshop var i 1995, da brukte vi det
til relativt enkle justeringer og beskjæringer av innskannede sort/hvitt originaler
til studentavis. I 1996 la vi om designet på avisa og vi begynte å lage
forsiden i Photoshop og ikke PageMaker som tidliger. Plutselig ble det faktisk bruk for
lagfunksjonen som lå i versjon 3.0. Vi slo sammen bilder og lekte oss med
effekter. Vi oppgraderte til 4.0 og fikk enda flere funksjoner å boltre oss i.
Ikke visste vi forskjellen på 8 bit og 16 bit og dessuten var det lite vi kunne
gjøre med 16 bits filene uansett. Heldigvis laget vi bilder for trykking på
dass – unnskyld avispapir – så forskjellen var heller liten.
Versjon 5 var vel den versjonen som jeg husker best overgangen til. Mye nytt, men fortsatt det samme gamle på godt og vondt. Som gammel mørkeromsgnom er bruker jeg stort sett Photoshop til å gjøre «naturlig» etterbehandling av bilder, men det hender jo at jeg tar den litt lenger ut også:
Bildet er en beskjæring av et bilde som hørte til en serie basert på karakterer fra Tolkiens verden. Blei aldri ferdig med den, men en som har gjort mye lignende er June Witzøe.
Dette bildet startet som et fargebilde og er jobbet ganske mye med for å få det slik jeg vil ha det. Fjernet flekker på veggen bak modellen, selvfølgelig konvertert til svart/hvitt og jobbet endel med skyggelegging. Med andre ord forbedret utgangspunktet på samme måte som i det tradisjonelle mørkerommet.
Som sagt i dag er det 20 år siden den første versjonen kom
og vi nærmer oss den tolvte utgaven av den profesjonelle pakken og barnet har
fått et mindre kraftig søsken i Elements, som er rettet mot den glade amatør.
Elements startet som en enklere versjon av 5.0 versjonen og da het det LE. En annen slektning er
fremkalleren og lysbordet Lightroom som snart er på versjon 3
av stian | feb 17, 2010 | Blogg, Dagens foto |
Utdelingen av årets pressefoto på dok10 i dag viser virkelig hvor lite som skjer i lille Norge. Greit at Obama er verdens mektigste statsleder og at blikket hans er ganske godt, men er dette virkelig det ypperste av norsk fotografi for presse i 2009 – neppe!
