For litt over en uke siden var jeg med familien på en liten snartur i Stockholm og denne vakre byen har fått et lite problem med noen søte små nøster som formerer seg som det de er – kaniner. Overalt hvor det finnes en grønn lunge finner vi disse små gnagerne. Fordelen er få utgifter til gressklipping. Bakdelen er at det fort blir for mange av dem.
I og med at jeg er en liten snartur i London med mine kjære elever måtte jeg bare få tatt et bilde av dette ikonet av en bygning. Jeg har tidligere skrevet om denne bygningen og historien bak coveret til albumet Animals av Pink Floyd.
Da været ikke er helt med på notene her borte (regn og sol på samme tid), måtte jeg som på Pink Floyd coveret slå sammen to bilder for å få en passende himmel og en passende eksponert bygning.
Jeg innrømmer det gladelig – jeg er ikke den mest sportslig anlagte mannen i landet. Jogging er dønn kjedelig og helsestudioer lukter vondt. Ikke liker jeg å sykle heller. da går jeg meg heller en tur.
Vintersesongen består heller ikke av friskis og svettis hver dag ut i skiløypa, men innimellom er det deilig å ta skiene fatt og komme seg ut i løypene. Faktisk har jeg kjøpt meg nye ski – dog på tilbud. Det å gå på ski er ofte et ork uten like. Bakglatt og dårlig glid. Sure folk i løypa og racerkjørere som tror at det viktigste her i livet er å gå fortest mulig på ski. Likevel jeg tar på meg skiene og drar utr i løypa og føler at det faktisk er deilig å bevege denne litt slappe lærerkroppen. Og jeg vet at – spesielt i påska – vanker det en iskald pils i andre enden av turen. Jeg liker å gå i bedagelig tempo, gjerne med kameraet rundt halsen klar til å forevige de forskjellige øyeblikkene som oppstår. Det er likevel i noen situasjoner jeg føler at det å være på tur er noe av de flotteste som finnes, sånn som det var på langfredag. Opp på snaufjellet, litt sol, litt vind og ingen med dårlig tid. Den norske fjellvidda er noe av det vakreste og sarteste, men også noe av det farligste landskapet på denne jord. Og spesielt vakkert er det på toppen av skieheisen på Bjorli, spesielt når været er som det var på fredag.
Påska er hermed over og vi venter på sommeren!
Jack Robinson ble ble født i 1928 og jobbet i 50, 60 og begynnelsen av 70-åra som frilansfotograf for Vogue og New York Times. Tidlig i 70-åra la han kameraet på hylla og flytta tilbake det sørlige USA for å jobbe med glass. I løpet av de to tiårene han var aktiv rakk han å bli ansett som en av de virkelig store motefotografene, i tillegg tok han en mengde bilder av kjente musikere i sin aktive periode. Da han døde i 1997 overlot han alt han eide til sin kollega Dan Oppenheimer. Oppenheimer var ukjent med sin kollegas fortid som jetsetfotograf og fikk sitt livs sjokk da han fant etterlatenskapene etter to tiår med aktivt fotoliv et skap i Robinsons leilighet. Samlingen inneholdt en stor mengde negativer og ferdige kopier i tillegg til en mengde brev og også endel nummer av Vogue fra Robinsons periode som fotograf. Av berømtheter han tok bilde av i løpet av karrieren kan jeg nevne Ike og Tina Turner, The Kinks, Elton John med flere. Selv ble jeg oppmerksom på Robinsons arbeid i siste nummer av Mojo (issue 221).
Tina Turner (c) Jack Robinson, 1969
Sjekk ut www.robinsonarchive.com for bildene.
Innimellom kjøper man utstyr som man lenge har tenkt på, men som man kanskje ikke har helt følt at man måtte ha. Vel en softboks til den vanlige blitsen er en slik ting. Det finnes mange varianter men det jeg endelig falt på var en Aurora Firefly med en omkrets på ca 50 cm. Selve softboksen er en blanding mellom softboks og beautydish. Det beste er at den tar veldig liten plass sammenslått og resultatene blir meget gode.
Her er et snapshot av katta der han ligger i godstolen. Utstyr brukt er Nikon D7000 med 18-105 mm standardzoomen. Håndholdt SB-700 avfyrt trådløst.
Nok en gang har de flinke elevene fra dramalinja på Lillestrøm Videregående skole laget en fantastisk forestilling. Den har gått denne uka og på tirsdagen fikk jeg lov til å ta bilder på generalprøven. 
