Jeg innrømmer det gladelig – jeg er ikke den mest sportslig anlagte mannen i landet. Jogging er dønn kjedelig og helsestudioer lukter vondt. Ikke liker jeg å sykle heller. da går jeg meg heller en tur.
Vintersesongen består heller ikke av friskis og svettis hver dag ut i skiløypa, men innimellom er det deilig å ta skiene fatt og komme seg ut i løypene. Faktisk har jeg kjøpt meg nye ski – dog på tilbud. Det å gå på ski er ofte et ork uten like. Bakglatt og dårlig glid. Sure folk i løypa og racerkjørere som tror at det viktigste her i livet er å gå fortest mulig på ski. Likevel jeg tar på meg skiene og drar utr i løypa og føler at det faktisk er deilig å bevege denne litt slappe lærerkroppen. Og jeg vet at – spesielt i påska – vanker det en iskald pils i andre enden av turen. Jeg liker å gå i bedagelig tempo, gjerne med kameraet rundt halsen klar til å forevige de forskjellige øyeblikkene som oppstår. Det er likevel i noen situasjoner jeg føler at det å være på tur er noe av de flotteste som finnes, sånn som det var på langfredag. Opp på snaufjellet, litt sol, litt vind og ingen med dårlig tid. Den norske fjellvidda er noe av det vakreste og sarteste, men også noe av det farligste landskapet på denne jord. Og spesielt vakkert er det på toppen av skieheisen på Bjorli, spesielt når været er som det var på fredag.
Påska er hermed over og vi venter på sommeren!