Square winter wonderland

Endelig ble det en skikkelig pen vinterdag og tilfeldigvis falt den sammen med den dagen hvor jeg og min fotoklasse på VG2 skulle ta en runde i Lillestrøm å ta bilder. Med meg på turen hadde jeg mitt pinholekamera for storformat, Nikon D700 og min gode gamle Rolleiflex Automat X som forlot samlebåndet i 1949. Det blei med tre eksponeringer med nålhullet og nesten to ruller med Rolleiflexen (dvs 24 bilder i 6×6 formatet)
Ilford FP4+@100ISO. 1/100s F:1:5,6 – Langs Nitelva i Lillestrøm.

Jeg har veldig sansen for det kvadratiske formatet som Rolleiflexen gir. Det gir en herlig statisk ro som gjør at jeg som fotograf må virkelig jobbe med komposisjonen.
Fuji Acros@100ISO. 1/100s F:1:5,6 – Nitelva i vinterpryd.

I tillegg er det noe med å jobbe analogt – i enn verden der alt går stadig raskere er det noe med den langsomme fotograferingen. Det er ikke bare å trykke på utløseren å plukke ut det beste bildet. Hver eksponering koster penger og man er ikke sikker på resultatet før filmen er fremkalt og man har en positiv kopi.

Ridderportrett

I dag satt jeg å bladde meg gjennom en haug med gamle filer og fant ett bilde som jeg fikk lyst til å gjøre noe med. Bildet viser André Neergaard i sommerhabitten. Han er som meg med i reenactmentgruppen Frilansene som leker middelalder i perioden 1397-1434.

Ny nettside på gang

Like før jul blei jeg ferdig med 15 studiepoeng med webdesign, og ny kunnskap må jo brukes for at den ikke skal glemmes. Derfor er det sannelig på tide å presentere greenphoto.org i ny drakt. Bloggen er nå flyttet til ny adresse på blogg.greenphoto.org.

I skrivende stund er det kun forsiden som er på plass, men det tar nok ikke så alt for lange tide før hele nettstedet er på plass.

Bilder uten bruk av glass

Man trenger ikke dyrt glass for å lage bilder. Det holder i massevis med en lystett boks med noe lysfølsomt i den ene enden og ett knøttlite hull i den andre enden. Jo mindre hull, jo mer dybdeskarphet (les mindre blender) og jo skarpere bilde. Jeg kom tilfeldigvis over en boks laget av en polakk på eBay. Pinhole-fotografering er spennende. Ikke ser man hva man tar bilde av, og man må jobbe med lange eksponeringer.
Boksen jeg kjøpte har ett presisjonsdrillet hull på 0,2 mm og tar standard 4″x5″ bakstykker. Brennvidden er på ca 41 mm, noe som gir en effektiv blender på ca 200 og en bildevinkel på sånn ca 127 grader. Det tilsvarer en 11 mm vidvinkel i 135-formatet. Uendelig dybdeskarphet og noe vignettering må man regne med – men det blir spennende bilder for det. Dette bildet er tatt like før klokka 13.00 utenfor Oslo S på fredag 7. desember. Den lange lukkertiden på rundt ett minutt fører til at alt som beveger på seg viskes ut, og selv om byen pleier å være travel på denne tiden av døgnet er det ingen mennesker synlige.
Dette bildet er tatt ca en time senere, med en eksponeringstid på ca ett minutt og 30 sekunder. Legg merke til menneskeskyggene der de har stått en liten stund og ventet på grønn mann. Plutselig ble en juletravel Karl Johansgate til en spøkelsesgate.
Kameraet ser forresten slik ut:

Fra arkivet

Er visst i det analoge hjørnet for tiden. Etter en uke med åtte herlige elever hvor fokus var kun filmbasert foto tok jeg tak i meg selv og fikk kopiert opp noen gamle bilder etter at jeg hadde fått rigget opp mørkerommet hjemme igjen. Dagens foto mener jeg å huske er tatt våren 1999. Stedet er Bygdøy og motivet er lysthuset på Kongsgården. 99 var året jeg giftet meg og vi vurderte å prøve å leie dette stedet for bryllupet, men det var litt dyrt mener jeg å huske. Men stedet var fantastisk.
Kamera: Nikon F3, optikk: usikker, men jeg regner med at det er den gode gamle 50 1:2.

I et mørkt rom

Uke 47 var prosjektuke for elevene våre på skolen. Jeg var så heldig å få med meg åtte elever til en uke med filmbasert fotografering og mørkeromsjobbing. Vi startet uka med litt teori og fotohistorie før vi prøvde å lage saltpapir fotogrammer. Dessverre var det ikke så mye sol denne uka så ikke alt gikk helt som planlagt.



Vi jobbet også med 4×5 tommers storformat. Noe elevene syntes var ganske så gøy da det er svært så langsom fotografering. Mye som må klaffe og gjøres i riktig rekkefølge. Først åpne lukkeren for å fokusere. Deretter stille inn riktig lukkertid og blender. Så sette i kasett – fjerne darksliden og så deretter ta bilde og sette darksliden på plass.
Noen ganger går det ikke som planlagt og vi får lyslekkasje, men bilder kan bli kule selv om de ikke er perfekte. Her er det ett bilde av meg som Mathias tok:
Vi måtte jo også kopiere opp de bildene vi tok i mindre format. Derfor blei det mekka mørkerom i ett passende kjellerrom på skolen.

Det var en flott uke om enn litt strevsom innimellom, men både lærer og elever var veldig fornøyde med resultatet.