Regner høljer ned utenfor og hverdagen har igjen kommer over oss. Det fører til at jeg finner ut at denne siden har ligget brakk i flere måneder faktisk. Tenkte jeg skulle feire mitt første innlegg på denne siden av sommerferien med å vise et av mine absolutte favorittportretter noensinne. Bildet er tatt i en flyktningeleir i Pakistan i 1984 og viser en ung jente med et intenst blikk som stirrer rett inn i betrakter. Bildet var forside på National Geographic magazine i juni utgaven i 1985, og er siden kåret til den beste forsiden noensinne på bladet. Fotografen er Steve McCurry og bildet har blitt et ikon i ettertiden. Bildet bærer tittelen «Afghan Girl» og er av den
Afghanske flyktningejenta
Sharbat Gula som var rundt 12 år da bildet ble tatt.
Hva er det som gjør dette bildet så sterkt? Er det de opprevne ytterklærne? Blikket hun gir oss med de intense øynene? Det er nok en blanding, men det som fascinerer meg personlig med dette bildet er hvor enkelt det er i sin fargekontrast. I all hovedsak så består bildet av to farger i forskjellige toner og det er kontrastfargene rødt og grønt. Det intense grønne blikket er med på å framheve dette. Dette bildet kan minne oss om konflikten som pågår den dag i dag i Afghanistan, selv 26 år etter at bildet ble tatt. Samtidig er det et bemerkelsesverdig portrett som på mange måter har blitt fotografiets «Mona Lisa». Og helt tilslutt fargene i bildet viser oss inn i årstiden som kommer med skiftende farger.
PS: Steve McCurry har alltid vært en fargenes mester og var den som brukte den siste Kodachrome rullen som ble produsert hos Kodak på en reise verden rundt.