Nytt år – nye muligheter

Av en eller merkelig grunn så er det lenge siden jeg har lagt ut noe her. Kan det være det at jeg har manglet noe å legge ut eller har jeg vært lat. Eller kanskje det er det at julekvelden kom i år som i fjor som nettopp som julekvelden på kjerringa. 2011 startet med at Kodak nå definitivt legger kistelokket på Kodachrome da Kodak ikke lenger vil fremkalle denne filmtypen. Det at produksjonen av Kodachrome ble lagt har jeg skrevet om tidligere.

Det ble tatt endel bilder i 2010 også, men det er ikke så mye som jeg mener har egnet seg på denne siden. Likevel vil jeg vise dere et bilde jeg tok i fjor som jeg ble ganske så fornøyd med.

Bildet ble tatt i forbindelse med konkuransen årets frisør og kan nå offentligjøres, så får vi se om vi blir med til finalen denne gangen.

Forsinka høstbilder

For noen helger siden så var jeg med min kjære kollega og hans fru til deres ferieparadis i den svenske skjærgården, Koster. På lørdagen hadde vi en lengre gåtur på den vakre øya og selvfølgelig ble den noen bilder på turen.
Naturen er flink til å lage motiver. Nikon D700, Sigma 70-200

Naturen på Koster varierer fra granskog, via løvtreskog til karrig fjellandskap selv om høyeste punkt ligger 48 meter over havet. Nikon D700, Lensbaby 2.0

Sauer i fjellandskap? Nei sauer på forblåst øy. Nikon D700, Sigma 70-200

Det var det for denne gang, så får jeg håpe at jeg kan oppdatere litt oftere.

Hvem trenger photoshop!

I dagens moderne teknologiske samfunn, hvor vi er så redde for at bilder bare er juks, er det fort gjort å glemme at det var fullt mulig å lage illusjoner før også. For det er jo det manipulering handler om – Illusjoner. Egentlig så er det et utrolig vakkert ord. Vel det var en digresjon. Bildet jeg har sett meg ut i dag er av en av surrealismens største mestere, Salvador Dali, og hva er vel da bedre enn å lage et surrealistisk portrett av denne gale mannen.

Philippe Halsman tok dette bildet i 1948 og det som er så flott med den versjonen her er at det er uretusjert, så vi ser hvordan det er skapt. Likevel så undres vi over detaljene. Hvor lang tid har gått med til planlegging? Hvor mange forsøk brukte fotografen? Hvor mange katter måtte bøte med livet? Så selv når jukset vises sitter vi igjen med tonnevis av spørsmål.

Hm, nå har de to siste av «dagens bilde» postene vist noen annens enn mine bilder. Kanskje på tide å komme seg ut å ta noen bilder? Ha en strålende dag!

Lensbaby 2.0

Jeg kjøpte dette leketøyet på Photokina i 2007 og det har i årene som har gått blitt brukt litt med ujevne mellomrom. En Lensbaby er kort og godt et leketøy for fotografer som ønsker å teste ut noe nytt. Enkel normaloptikk med en tøylig belg gir en helt fri tilt/shift mulighet. Blenderbytte skjer ved å bytte ut en magnetisk ring i fronten av objektivet. På søndag var jeg på en fantastisk takk og farvel konsert arrangert av Jacob Matheus og noen venner i Lillestrøm før førstnevnte reiser over til Boston for å studere musikk der ved Berklee College of Music. Konserten var en hyllest til John Scoofield (som forresten har sin utdannelse fra det samme universitetet som Jacob skal til). Uansett jeg var på denne konserten for å ta noen bilder. Lensbabyen har den fordelen at den tar liten plass og veier ingenting, det er jo tross alt plast hele veien, så det ligger konstant i sekken selv om det bruke sjelden. Jeg tenkte jeg skulle teste å bruke objektivet på konserten og resultatet blei etter min mening ganske så morsomt.

Nikon D700 med Lensbaby 2.0 med f:2.8 ringen 1/160s @3200 ISO

En sommer er (nesten) over

Regner høljer ned utenfor og hverdagen har igjen kommer over oss. Det fører til at jeg finner ut at denne siden har ligget brakk i flere måneder faktisk. Tenkte jeg skulle feire mitt første innlegg på denne siden av sommerferien med å vise et av mine absolutte favorittportretter noensinne. Bildet er tatt i en flyktningeleir i Pakistan i 1984 og viser en ung jente med et intenst blikk som stirrer rett inn i betrakter. Bildet var forside på National Geographic magazine i juni utgaven i 1985, og er siden kåret til den beste forsiden noensinne på bladet. Fotografen er Steve McCurry og bildet har blitt et ikon i ettertiden. Bildet bærer tittelen «Afghan Girl» og er av den

Afghanske flyktningejenta

Sharbat Gula som var rundt 12 år da bildet ble tatt.
Hva er det som gjør dette bildet så sterkt? Er det de opprevne ytterklærne? Blikket hun gir oss med de intense øynene? Det er nok en blanding, men det som fascinerer meg personlig med dette bildet er hvor enkelt det er i sin fargekontrast. I all hovedsak så består bildet av to farger i forskjellige toner og det er kontrastfargene rødt og grønt. Det intense grønne blikket er med på å framheve dette. Dette bildet kan minne oss om konflikten som pågår den dag i dag i Afghanistan, selv 26 år etter at bildet ble tatt. Samtidig er det et bemerkelsesverdig portrett som på mange måter har blitt fotografiets «Mona Lisa». Og helt tilslutt fargene i bildet viser oss inn i årstiden som kommer med skiftende farger.

PS: Steve McCurry har alltid vært en fargenes mester og var den som brukte den siste Kodachrome rullen som ble produsert hos Kodak på en reise verden rundt.