Nikon S2

Ja da har det kommet en ny lekekamerat i hus. Vel ny og ny – denne saken er produsert for ett sted mellom 50 og 60 år siden. Nikon S2 er Nikons fjerde forsøk på å lage et kamera. Det første var Nikon I som kom i 1948 og var på mange måter en kopi av Contax sin ikoniske målsøker. De deler til og med (nesten) objektivfatning. Nikon S2 er som sagt Nikons fjerde målsøker og den første som bruker standard 24x36mm bildeformat. (Nikon S og M hadde 24x34mm og Nikon I hadde 24x32mm).
Min utgave er en såkalt «black dial» utgave, noe som indikerer at det er en sein utgave. Kameraet mitt kom med en Nikkor 5 cm med blender 1.4, som fysisk ikke er stort større enn Jupiter 8´en (50 mm med blender 2) som jeg har til Kiev´en. Vel nå er kameraet i hus og jeg har ladet godsaken med en rull med Kodak Tri-X og venter spent på resultatet, men det blir et annet innlegg.

Som en liten kuriositet kan det nevnes at når dette kameraet ble lansert i 1954 kostet det i Japan 83.000 YEN som tilsvarte i ´54 18 månedslønner i opphavslandet.

Square winter wonderland

Endelig ble det en skikkelig pen vinterdag og tilfeldigvis falt den sammen med den dagen hvor jeg og min fotoklasse på VG2 skulle ta en runde i Lillestrøm å ta bilder. Med meg på turen hadde jeg mitt pinholekamera for storformat, Nikon D700 og min gode gamle Rolleiflex Automat X som forlot samlebåndet i 1949. Det blei med tre eksponeringer med nålhullet og nesten to ruller med Rolleiflexen (dvs 24 bilder i 6×6 formatet)
Ilford FP4+@100ISO. 1/100s F:1:5,6 – Langs Nitelva i Lillestrøm.

Jeg har veldig sansen for det kvadratiske formatet som Rolleiflexen gir. Det gir en herlig statisk ro som gjør at jeg som fotograf må virkelig jobbe med komposisjonen.
Fuji Acros@100ISO. 1/100s F:1:5,6 – Nitelva i vinterpryd.

I tillegg er det noe med å jobbe analogt – i enn verden der alt går stadig raskere er det noe med den langsomme fotograferingen. Det er ikke bare å trykke på utløseren å plukke ut det beste bildet. Hver eksponering koster penger og man er ikke sikker på resultatet før filmen er fremkalt og man har en positiv kopi.

Ridderportrett

I dag satt jeg å bladde meg gjennom en haug med gamle filer og fant ett bilde som jeg fikk lyst til å gjøre noe med. Bildet viser André Neergaard i sommerhabitten. Han er som meg med i reenactmentgruppen Frilansene som leker middelalder i perioden 1397-1434.

Ny nettside på gang

Like før jul blei jeg ferdig med 15 studiepoeng med webdesign, og ny kunnskap må jo brukes for at den ikke skal glemmes. Derfor er det sannelig på tide å presentere greenphoto.org i ny drakt. Bloggen er nå flyttet til ny adresse på blogg.greenphoto.org.

I skrivende stund er det kun forsiden som er på plass, men det tar nok ikke så alt for lange tide før hele nettstedet er på plass.

Bilder uten bruk av glass

Man trenger ikke dyrt glass for å lage bilder. Det holder i massevis med en lystett boks med noe lysfølsomt i den ene enden og ett knøttlite hull i den andre enden. Jo mindre hull, jo mer dybdeskarphet (les mindre blender) og jo skarpere bilde. Jeg kom tilfeldigvis over en boks laget av en polakk på eBay. Pinhole-fotografering er spennende. Ikke ser man hva man tar bilde av, og man må jobbe med lange eksponeringer.
Boksen jeg kjøpte har ett presisjonsdrillet hull på 0,2 mm og tar standard 4″x5″ bakstykker. Brennvidden er på ca 41 mm, noe som gir en effektiv blender på ca 200 og en bildevinkel på sånn ca 127 grader. Det tilsvarer en 11 mm vidvinkel i 135-formatet. Uendelig dybdeskarphet og noe vignettering må man regne med – men det blir spennende bilder for det. Dette bildet er tatt like før klokka 13.00 utenfor Oslo S på fredag 7. desember. Den lange lukkertiden på rundt ett minutt fører til at alt som beveger på seg viskes ut, og selv om byen pleier å være travel på denne tiden av døgnet er det ingen mennesker synlige.
Dette bildet er tatt ca en time senere, med en eksponeringstid på ca ett minutt og 30 sekunder. Legg merke til menneskeskyggene der de har stått en liten stund og ventet på grønn mann. Plutselig ble en juletravel Karl Johansgate til en spøkelsesgate.
Kameraet ser forresten slik ut: