På 60-tallet kjørte Fender en rekke annonser i dette formatet og med dette slagordet. Kampanjen var laget av Bob Perine og er et utrolig flott eksempel på reklame fra gode gamle dager. Dette er min lille hyllest til denne kampanjen
Her kan du se de fleste av annonsene i denne kampanjen.
For omtrent en uke siden var jeg i studio for kanskje årets morsomste jobb. En venninne av en kollega skal gifte seg til høsten og det var tid for utdrikningslag. Linda som den vordene bruden heter ble dradd med i studio for å bli tatt bilder av til en «Pin Up» kalender. 13 forskjellige antrekk på litt over to timer. Med andre ord det gikk unna. Det første bildet vi tok var løslig basert på en idé jeg har hatt på planen lenge. En av inspirasjonskildene var denne Fenderannonsen fra 1959:
Skissen til min opprinnelige ide så slik ut:
Til studio dro jeg med meg min Hagström Viking deluxe og min tweedkledde Peavey Classic 50 med fire 10 tommere. Peaveyen ligner veldig på Fenders klassiske Bassmann (Peavey måtte faktisk endre designet noe på grunn av dette). Hagströmen er jo et mer moderne design, men i folks øyne er nok den mer «riktig» til denne type bilde enn en Telecaster eller stratocaster. Jeg ante jo ikke hva slags klær damene hadde dradd med seg til denne dagen, men den rød kjolen passet perfekt. Legg merke til cola-flaska som var med på flest mulig bilder. Rødt sugerør til rød kjole.
Synes selv bildet ble ganske så kult, selv om det var en hvis forskjell fra den opprinnelige skissen.
Her er et annet bilde fra dagen. Denne gangen med søt prikkete kjole og min gamle Nikon S2 (samt Colaflaska da)
Resten av bildene får bli en sak mellom brud og brudgom.
I helga var jeg i to konfirmasjoner. På lørdag var det min sønn som skulle ønskes velkommen inn til ungdomstida. Nest siste året på ungdomsskolen og snart på tide å ta viktige valg. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilder utendørs, men lørdagen blei litt regntung så jeg lekte meg med ett par lamper inne. Junior er litt lei av å bli tatt bilder av så tålmodigheten hans var så som så men det blei jo litt kule resultater allikevel.
Søndagen var det min niese som stod til konfirmasjon. Var litt heldigere med været så vi kunne leke oss med å blande sollys og blits. Veldig standard, men egner seg nok til takkekort.
Litt liv gjør seg på bildet.
Sist torsdag hadde Sal og Scene valgfag på Ski ungdomsskole konsert på Rådhusteateret i Ski. Guttungen spilte gitar og munnspill på Beatles klassikeren Love med Do. Flinke var dem.
Mot hvit bakgrunn er en liten utfordring. Spesielt så lenge man ikke har ubegrenset plass og takhøyden i studioet ikke er særlig høy.
Bildet er av Ivar som til daglig knoter med datamaskiner, men som på fritida synes det er veldig morro med hest, spesielt når man blander hest med lange pinner (les: lanse). Han trengte nye bilder av seg selv til diverse arrangører av turneringer og for å promotere seg selv som ridder. På dette bildet er det brukt seks lamper. To på bakgrunn, to som lyser opp forfra, en som delvis lyser opp bakfra og det hvite papiret han står på. Og en som kommer bakfra på venstresiden av bildet som gir litt kantlys.
Utfordringen med hvitt er overstråling som fort senker kontrasten mye og gir lite pene refleksjoner – men jeg synes dette gikk ganske så bra.
En bekjent av meg la ut for en tid tilbake ett etter min mening utrolig kult bilde på Facebook og litt for kødd spurte jeg om vi skulle prøve å lage en versjon av bildet selv, og hun sa ja. Så en lørdag i studio med noen vifter og en blafrende kjole. Bikkja måtte være med og derfor ble det to varianter av bildet. Ett med hund og ett uten.
