Storformat

Det å gå back to basic er noen ganger veldig gøy. Mer tilbake til opphavet er det vel vanskelig å gjøre enn å bruke store formater. Kameraets prinsipp er som det var på 1890 tallet og fotografen må faktisk tenke før han trykker på utløseren. Med en Linhof Color på stativet og kofferten full av film (12 bilder) gikk denne karen ut på tur i dag. Motivet har jeg sett før og også fotografert før med Nikonen, men på 4×5 tommers film ble det liksom noe mer ved det. kanskje er det formatet, eller kanskje er det jobbingen for å få det til. Få stativet i vater. Justere fokus. Huske å stille om lukkeren og blende den ned. Måle lyset. Sette i bakstykket med film. Fjerne darksliden. Vente litt til bevegelsene i stativet forhåpentligvis er borte. Sjekke en siste gang at man ikke har glemt noe viktig. Klikk. Måtte vente mange timer før man kan fremkalle. Vente i spenning og så få tørket filmen. Og vips:


Alien? Naturen har en psyk form for humor 😉

Fredagsbildet!


Dette bildet tok undertegnede en fredag for nå to uker siden da musikkelever på Lillestrøm VGS underholdt ansatte og medelever i midttimen. Jeg synes bildet utstråler den energien som Juni (sangeren) formidlet, og at det i bunn og grunn er et ganske godt konsertbilde.

Lillestrøm Videregående sine musikkelever er meget dyktige og sangerne er intet unntak.

Ha en fin helg!

Sterkt eller bare dårlig fotografering?

Dagbladet bringer en sak om et bilde som den amerikanske forsvarsministeren ønsket å stoppe. Byrået AP derimot mener at bildet er noe folk bør se. Ja det kan være det bildet som virkelig får anti-krig folket opp av sofaen, men er det et bra fotografi?

Det kan kanskje under tvil minne litt om Robert Capas bilder fra D-dagen i ´44, men der kom uskarpheten fra en overivrig labmedarbeider som klarte å smelte emulsjonen på filmen under tørking. Capas bilder har i all hovedsak en bedre komposisjon, mer nerve og han hadde heller ikke allverdens elektronikk til hjelp. Som Capa så det så fint selv: If your pictures aren´t good enough, you aren´t close enough!

Uansett – det er kun tiden som vil vise om dette bildet vil bli en klassiker, eller om det vil gå i glemmeboka. Det som er sikkert er at fotografiet fortsatt kan forarge og mane til debatt.

En meget oppegående 170 åring!

Den 14. februar 1839 fikk Louis-Jacques-Mandé Daguerre patent på sin oppfinnelse som skulle sette preg på verden for all fremtid. Den første fotografiske prosessen ble gjort tilgjengelig for verden og siden den gang har det bare gått fremover. Det er et langt steg fra Daguerres dagueroypi med sin unike orginal, og som var en prosess som krevde ganske store kjemikunnskaper, til dagens tidsalder hvor alle har et kamera på mobilen sin.

Gratulerer Daguerre, og beklager at jeg glemte å gratulere på dagen.

Det avgjørende øyeblikk

En gammel traver innen dokumentarfotografiet, Henri Cartier Bresson, snakket varmt om det avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket som er den brøkdelen av et sekund hvor brikkene faller på plass. Trykker man på utløseren for tidlig blir det galt, og litt senere og øyeblikket er forbi. Det øyeblikket som forteller historien før og etter i den ene delen av av et sekund som blir til et fotografi.

Det er vel kanskje best å la mesteren tale selv:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

Et gammelt bilde…

Noen ganger så blir man sittende å bla i gamle bilder framfor å jobbe med det uendelige antallet bilder som man burde ha gjort noe med. Av en eller annen grunn er det da de bildene som er tatt på film jeg gjerne stoppe opp ved. Ikke at de nødvendigvis er bedre, eller mer spennende enn noe av det som er tatt med digitalkameraet, men det er noe med stoffligheten og følsen av noe fysisk. Helt siden jeg startet å fotografere i midten av 1990-åra har svart/hvitt ligget mitt hjerte nær. Det er noe med på å være på på prosessen. Selv fremkalle filmen, blande kjemikalier og lage en helt unik kopi.

Jeg burde vel snart få orden på mørkerommet jeg har satt opp i badstua i kjellern, men det blir liksom aldri tid til å få det til.

Bildet jeg viser her er tatt på Chios i Hellas i 2001. Det viser to gamle damer kledd i svart som sitter på gatenivå inne i en trang gate.