De viktigste leddene i fotografiets utvikling…

… i følge meg

Dette er selvfølgelig en ren subjektiv liste, men jeg tror
nok en del mennesker der ute er enig med meg i min rangering. Vel rangering
blir jo litt feil da jeg har valgt å sette listen kronologisk. 170 år er lang
tid men prinsippet for fotografi er det samme i dag som for 170 år siden. En
lystett boks, et objektiv (ikke strengt tatt nødvendig) og et lysfølsomt
materiale.

Daguerotypien

Den første kommersielle prosessen. Gitt til verden som en
gave av den franske stat til fri bruk i 1839. Kommer på listen fordi den var
”først”. Dessuten så er godt bevarte daguerotypier utrolig vakre.

Tørrplaten (1871)

Endelig slapp fotografene å ta med seg hele mørkerommet på
tur. Ferdig tilgjengelig film førte til en økning i antallet fotografer. Den
gelatinbaserte prosessen som ble funnet opp i 1871 er i og for seg den samme
som brukes i moderne film.

Rullfilmen og Kodaks
Brownie (1888)

Ved å ta den allerede tilgjengelige tørrplateteknologien og
erstatte glassplatene med et gelatinbasert materiale som kunne bøyes og
samtidig lage et mindre format kunne man få flere bilder på en rull, putte det
i en enkel boks med en enkel optisk konstruksjon og simpel lukker mekanisme.
100 bilder på rullen, når man skulle fremkalle leverte man hele kameraet inn
til butikken. Tilbake kom kameraet fylt opp med ny film og kopier av de bildene
som allerede var tatt. Et stort steg i å bringe fotograferingen ut til massene.
Alle med hender og fingre i behold kan jo trykke på en knapp.

135 formatet
(1913/25)

Tatt med 135 svart/hvitt film.

Latskapen lenge leve sier nå bare jeg. I 1913 går den sykelige
Leitz-ansatte ingeniøren Oscar Barnack rundt med det tunge kamerautstyret som
da var tilgjengelig og tenker som så at det må jo finnes en enklere måte. Som
sagt så gjort. Den godeste Oscar tar Edisons 35 mm kinofilm (som han hadde
”stjålet” fra Kodaks rullfilm) og konstruerer et lite kamera rundt dette ”Nye”
formatet. Med sine 24×36 mm og 2:3 forhold skapes kanskje det mest brukte
filmformatet innen fotografi og en legende innen kameraenes verden er født –
Leica (Leitz Camera). Den første Leicaen (Leica I) var i salg fra 1925.

Den digitale
revolusjonen (1957)

Bildet over er tatt med Nikon D1.

Ja du leste riktig, det første digitale bildet ble produsert
for over 50 år siden, men det store gjennombruddet kom vel først med at Pc-en
ble allemannseie, eller vent det var i midten av 90-åra at folk begynte å kjøpe
kompaktkameraer med CCD brikker på under en megapixels oppløsning til over 10
000 kroner. Eller kanskje det var i 1999 da Nikon lanserte sin D1, det første digitale
speilreflekskamera som ikke var produsert av Kodak, og da med bedre kvalitet
til 1/3 av prisen Kodak solgte sine for. Nei jeg tror egentlig at den aller
største hendelsen var i september 2003 da Canon lanserte sin EOS 300D, som var
det første speilreflekskameraet til under 10 000 kroner. Siden den gang har vi
bare fått bedre og bedre og billigere og billigere kameraer. Tiden vil vise
hvor langt vi er om bare et tiår. Eller som det blir sagt i Flåklypa – Time
will show.

Som et lite apropos: Nikon kom med sin første speilrefleks (F) i
1959, deretter lanserte de F2 i ´71, F3 i ´79, F4 i ´88, F5 i ´96 og F6 i 2004.
Det vil si 6 filmbaserte toppmodeller på 45 år. På de digitale fronten derimot
har de lansert i det digitale segmentet 9 modeller på 10 år i samme segment. D1
(1999), D1X og D1H (2001), D2H (2003), D2X (2004), D2Hs (2005), D2Xs (2006), D3
(2007) og D3X (2008). I tillegg kommer alle de andre modellene i lavere
segmenter. Hvis vi fjerner s modellene som er oppgraderinger så er det likevel
lansert flere kameraer i prosegmentet på 10 år enn det er gjort i de foregående
40.

En meget oppegående 170 åring!

Den 14. februar 1839 fikk Louis-Jacques-Mandé Daguerre patent på sin oppfinnelse som skulle sette preg på verden for all fremtid. Den første fotografiske prosessen ble gjort tilgjengelig for verden og siden den gang har det bare gått fremover. Det er et langt steg fra Daguerres dagueroypi med sin unike orginal, og som var en prosess som krevde ganske store kjemikunnskaper, til dagens tidsalder hvor alle har et kamera på mobilen sin.

Gratulerer Daguerre, og beklager at jeg glemte å gratulere på dagen.

Det avgjørende øyeblikk

En gammel traver innen dokumentarfotografiet, Henri Cartier Bresson, snakket varmt om det avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket som er den brøkdelen av et sekund hvor brikkene faller på plass. Trykker man på utløseren for tidlig blir det galt, og litt senere og øyeblikket er forbi. Det øyeblikket som forteller historien før og etter i den ene delen av av et sekund som blir til et fotografi.

Det er vel kanskje best å la mesteren tale selv:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

SB-800

Det er ikke ofte den brukes, men den lille håndblitzen er et vidunder noen ganger. Muligheten den gir til å lyse opp flater og spesielt når den tas vekk fra kameraet og brukes i andre vinkler enn rett på. Spesielt liker jeg godt å blande tilstedværende lys med blitzlys for å slippe det direkte harde lyset som fort kan oppstå med en blitz. Noen ganger kunne det vært kjekt med flere blitzer men i og med at de brukes så sjelden kan jeg ikke forsvare innvisteringen.

Dette bildet er av familien min og er tatt på Koster i sommer. Vi sitter i en alt for liten gummibåt, men heldigvis så er det ikke så dypt der vi prøvde å ro 😉 Et stativ (eller i dette tilfellet en person) holder blitzen og en annen trykker på utløseren på det forhåndsinnstilte kameraet. Alt styrt trådløst fra kameraet. Hvis ikke blitzen hadde lyst opp oss i båten ville vi bare vært mørke skygger i forgrunnen, eller så måtte himmelen blitt lys og stemningen i bildet ville ha forsvunnet.

Et gammelt bilde…

Noen ganger så blir man sittende å bla i gamle bilder framfor å jobbe med det uendelige antallet bilder som man burde ha gjort noe med. Av en eller annen grunn er det da de bildene som er tatt på film jeg gjerne stoppe opp ved. Ikke at de nødvendigvis er bedre, eller mer spennende enn noe av det som er tatt med digitalkameraet, men det er noe med stoffligheten og følsen av noe fysisk. Helt siden jeg startet å fotografere i midten av 1990-åra har svart/hvitt ligget mitt hjerte nær. Det er noe med på å være på på prosessen. Selv fremkalle filmen, blande kjemikalier og lage en helt unik kopi.

Jeg burde vel snart få orden på mørkerommet jeg har satt opp i badstua i kjellern, men det blir liksom aldri tid til å få det til.

Bildet jeg viser her er tatt på Chios i Hellas i 2001. Det viser to gamle damer kledd i svart som sitter på gatenivå inne i en trang gate.