8. august 1969

Er dagen da bildet som skulle bli til det siste albumet til verdens største popgruppe noensinne ble tatt. Bandet vi snakke om er selvfølgelig The Beatles og albumet er Abbey Road. Albumet var ikke det siste som ble utgitt, det fikk Let it Be æren av, men det var det siste som ble innspilt. Coveret er et ikon, og er visstnok i følge konspirasjonsteoretikere ett av mange tegn på at Paul McCartney er død. Ja det er sant at bildet kan tolkes som et gravferdsfølge, men jeg velger å tolke det som en gravferd for The Beatles og ikke på en død sir Paul.

Bildet er tatt av den nå avdøde Iain MacMillan

Mange har laget en hyllest, eller pastisj over dette albumcoveret.
Her er det Red Hot Chilli Peppers versjon fra 1988.
Selv synes jeg også Abbey Road temaet er udødelig og her er min versjon med bandet The Marble Kings fra 2003.

En hemmelig plass

Elven Rauma starter i Lesja kommune, nærmere sagt
Lesjaskogsvannet. Fra det samme vannet renner også Gudbrandsdalslågen, men det
er en helt annen sak. Rauma går som sagt fra Lesjaskogsvannet, som ligger i
Oppland og beveger seg vestover nedover Romsdalen og ned til Åndalsnes, hvor
det arrangeres Raumarock. Raumarock har ingenting med dagens foto å gjøre
egentlig. For ett eller annet sted, i nærheten av der Rauma blander seg med
Ulvåa ligger Norges herligste badeplass. Nydelig grønt vann, sandstrand,
hoppeberg og passe strie strømmer. Det eneste problemet er at vannet aldri
kommer over 13 grader celsius.

Rauma, Nikon D700, Nikkor 24-70 2.8 @58 mm f8 – ISO 400, 1/320s

D-dagen

I dag er det 68 år siden invasjonen av Frankrike startet for å tvinge nazi-Tyskland i kne. Med i første angrepsbølge var Robert Capa. 11 bilder av to ruller med film overlevde en noe overivrig mørkeromsassistent i London sin tørketabbe. Bildene som overlevde vil for alltid stå som et ikon på denne spesielle dagen i verdenshistorien og de skapte også grunnlaget for åpningsscenen i filmen Redd menig Ryan fra 1998.

Snart 40 år siden…

… bildet som endret historiens gang ble tatt. Vel om det ikke endret historien endret det i hvertfall den jevne amerikaners oppfatning av den pågående krigen i Vietnam, og var nok på mange måter en årsak til at USA trakk seg ut tre år senere. Noen få deler av et sekund – et skrikende barn som flykter fra napalmens redsel. Bildet viser den da ni år gamle Phan Thi Kim Phuc som ble rammet av en napalmbombe. Klærne hennes brant opp og hun hadde tredjegradsforbrenninger på over 30% av kroppen. Fotografen var den da 21 år gamle Nick Ut.
Nick Ut/AP – 8. juni 1972.

Nick Ut tok bildet og sørget for å bringe den ni år gamle jenta til sykehus, hvor hun etter tretten måneder ble utskrevet. Jenta overlevde og bor nå i Canada. Nick Ut fikk Pulitzerprisen for bildet (som han ikke trodde ville komme på trykk grunnet nakenhet) og daværende president Nixon trodde det var arrangert.

Bildet er et bevis på at et enkelt fotografi kan si mer enn tusen ord og at pennen kan være mektigere enn sverdet.

Les mer på Dagbladet sine sider

17. mai er vi så glad i.

Så blei det relativt pent vær på nasjonaldagen i år. Faktisk blå himmel og sol innimellom. Det øverste bildet her er tatt i Ski sentrum like etter at barnetoget har kommet inn. Flaggborgen har stilt seg opp utenfor rådhuset og tulipanene blomsterer. Et tegn på at sommeren er på vei og våren endelig er her, selv om været har vært lettere ustabilt de siste månedene. Apropos barnetog og dårlig vær. Min kjære datter har blitt korpspike. Det vil jo si at jeg har blitt korpspappa og 17. mai ble en lang dag med pølsesalg og nedrigg før familieaffærer på kvelden. For veslejenta har det vært mange dager med marsjøvelser i all slags vær, men treningen lønte seg. Flinke var drillaspirantene.Litt vanskelig å tro at det ikke er mer enn halvannen time mellom disse to bildene. 17. mai er jo full av pølser, brus, flagg og ikke minst ballonger. Og mange av ballongene bestemmer seg for å stikke av.

Aday (in a normal life)

I dag er det den 15. mai. Det er to dager til 17. mai med flagg og ballonger og annet morro – i tillegg så er russetida heldigvis snart ferdig. Den 15. mai er dagen da noen smarte sjeler har bestemt seg for å samle en haug med bilder tatt over hele verden i et omfattende dokumentasjonsprosjekt. Aday kalles prosjektet og det går ut på at mange mennesker tar bilder og laster opp på nettsiden. Dette følte jeg at jeg måtte være med på og tok i dag morges et bilde på Oslo S mens jeg ventet på toget videre. For meg er det å ta tog en ting jeg bruker ganske mye tid på til og fra jobb og det har blitt noen timer stående på perrongen på Oslo S. Dette var et av mine bidrag. En mann og en avis – stående på perrongen mellom spor 9 og 10 på Oslo S. Tatt i dag sånn cirka klokka 08.15.