Jeg er så heldig at jeg har fått meg en liten ferieleilighet i Basteviken Stugby på herlige Nord-Koster. Et fantastisk sted med herlig natur. I sommer dro jeg med meg Hasselbladen og noen ruller film og et lite prosjekt startet å slå rot – (vind)skeive trær. Prosjektet startet vel egentlig så vidt tidligere hvis du leser forrige innlegg som også er en vindskeiv bjørk. Elsker det kvadratiske formatet til Hasselbladen.
En liten båttur utenfor Strømstad ligger det en øy, vel egentlig flere øyer hvor de to størst kalles Nord og Sør-Koster. Øyene er et lite paradis på jord. (Nesten) ingen biler, en og annen flakmoped og ellers så beveger folk seg rundt på øyene enten med sykkel eller til fots. Dette stakkars forblåste bjørketreet står nordvest på Nordkoster og bærer preg av at øya ligger ut mot åpent hav.
Litt dårlig mørkeromsarbeid og veldig kjapp skann men jeg liker det. Kamera er Hasselblad 500 C/M med 150mm Sonnar. Tatt på Fomapan Retropan 320.
Min kjære herlige venninne Nora ruger på en liten en og hun spurte meg pent om jeg kunne tenke meg å forografere henne og magen. Selvfølgelig sa jeg. Og i tillegg til å kjøre en del digitale eksponeringer i forskjellige antrekk og også uten klær tok jeg en rull på min gamle Hasselblad 500 C/M. Ganske fornøyd med resultatet her. Objektiv er en 150mm Zeiss Planar og lyset kommer fra to lamper som belyser fra hver sin kant bakfra.
For litt over 25 år siden (høsten 1995 nærmere bestemt) flytta jeg fra barndommes Porgrunn for å starte studier i Trondheim. Med studielånet brennende i lomma og reklamemateriell fra en av de lokale fotosjappene i postkassa til studenthybelen var det bare å svi av noen tusenlapper på en lang drøm. Ut fra butikken gikk jeg glad og fornøyd med en Canon A1 med en 50mm med blender 1.4. I tillegg var det nettopp satt opp mørkerom på studentbrygga AVH. Der fikk jeg innsyn i dette fantastiske eventyret det var å leke seg med kjemikalier og sølvbaserte lysfølsomme materialer. Samtidig ble jeg også med i redaksjonen til studentavisa Zenter. En av de første tingene jeg fotograferte for avisa var Jazzfestivalen i Trondheim. Et av de første bildene jeg hadde på trykk var dette bildet av Live Roggen.
For noen uker siden ferdigstilte jeg et pedalbygg fra musikding.de Jeg har bygd noen pedaler tidligere, alt fra enkle fuzzpedaler til avanserte tremolopedaler. Men jeg manglet en distortionpedal i samlingen/på pedalbrettet. Et bedre utgangspunkt for en pedal av denne typen enn den gode gamle ProCo RAT pedalen finnes vel ikke. En skikkelig klassiker med hårete 80-talls lyd. Jeg valge å lage en liten mod på min med en bryter mellom de vanlige diodene og lysdioder, som i praksis gir den mulighet til å bytte mellom en vanlig RAT og en turbo-RAT. Måtte lage en liten demo av pedalen – legg merke til designgrepet i turbo-RAT modusen med de lysende øya.
Nå er jeg også så heldig at jeg fikk tilgang på en original ProCo RAT (2). Så neste video vil bli en side ved side test av min hjemmebygde og den oiriginale. Store forskjellen på min og originalen foruten design er jo opamp chipen og diodene som klipper signalet.
Utenfor regner det og snøen forsvinner sånn sakte men sikkert. Da er det fint å se tilbake på en tur til Eidskog jeg hadde for snart to uker siden. Vakre Mija og Mugabe stilte opp en vakker vinterdag for å bli tatt bilde av i snøen.
