De siste tre tirsdagene har jeg sammen med mine elever i fotofordypning jobbet med analogfoto. Den første tirsdagen gikk til litt grunnleggende fotohistorie og deretter ble elevene sendt ut på motivjakt med hvert sitt 35mm kamera med en rull 100ISO svart/hvitt film. For de som er vandt med å kunne bytte ISO hvis det blir for mørkt og se resultatet med en gang var dette en utfordring.
Dag to, altså tirsdagen etterpå, ble brukt til å lære om fremkalling av film og litt jobb med storformatkamera. Hver av elevene fikk en eksponering hver med 4″x5″ kamera.
Tar litt lengre tid her for å få tatt et bilde gitt. Stille inn fokus. Måle lys. Sette i film osv. Foto: Andreas Lekang
Den tredje og siste dagen tok vi turen inn til storbyen og reiste til Cyan:Mørkerom hvor den virkelige magien skulle skje. 
Tobias undersøker negativer i det røde mørkromslyset. Foto: Andreas Lekang
Cyan har mulighet til å kopiere opp til 8×10 tommers negativer om ønskelig. Vi hadde ikke noe større enn 4×5. Foto: Andreas Lekang
Fra negativ til ferdig kopi. Foto: Andreas Lekang
Viktig med riktig rekkefølge på kjemien. Foto: Adrian Rangnes
Elevene startet med å lage kontaktkopier av 135 negativene sine for å kunne velge seg ett eller to som de kunne ta med seg videre i tillegg til det ene de hadde laget på storformat.
Dodging and burning, altså gjøre noen områder lysere eller mørkere enn resten. Foto: Andreas Lekang
Så hvorfor skal man lære analogt i en digital tidsalder? For det første så er det for å forstå det håndverksmessige som ligger til grunn for fotograferingen bedre. Gode resultater krever jobb og øving- også når man jobber digitalt. For det andre så er det en trening i tålmodighet. Ting er ikke gjort i en fei hvis resultatet skal bli bra. Og den tredje grunnen er kort og at analogt er utrolig gøy. Det er anvendt matematikk, kjemi og fysikk og det har en anelse zen over seg. 
Kopi fra 4×5 tommers negativ. Foto: Andreas Lekang.