I helga har jeg vært så heldig å få tid til å delta på en workshop i våtplateteknikk med Mathias Skaset. I løpet av helga fikk vi en innføring i blanding av kjemi og bruk av gammelt kamerautstyr.
8″x10″ storformatkamera fra tidlig i forrige århundre er ganske så kult. Legg merke til opp ned og speilvendt.
Gamle fototeknikker handler om å øke hastigheten på hvor fort sølv kan svertes. Dette gjøre med forskjellige metallsalter hvor noen av dem er svært giftig, blant annet er stoffet bromid noe du helst ikke skal spise. Teknikken ble oppfunnet i 1851, og spesielt i USA vokste det frem en stor industri av fotografer som fremstilte såkalte tintype-fotografier. Dette kan ses på som en fattigmannsversjon av Daguerrotypier. Prosessen krever også store mengder ren alkohol og 100% rent vann. 
Tintype er en positiv prosess (vel egentlig et undereksponert negativ på en svart metallplate), hvor første steg er å klargjøre platen med en blanding av kollodium (cellulose oppløst i alkohol og eter) og de tidligere nevnte saltene. 
Deretter må platen dyppes i en sølvnitratblanding. Da reagerer sølvet med saltene i kollodiumsoppløsningen og man har en (uv)lysfølsom plate. Nå må man jobbe fort med å eksponere og deretter fremkalle i løpet av meget kort tid.
Det er veldig kort fremkallingstid og det krever endel trening i å få dette til. Fiksering og skylling som de fleste andre fotografiske teknikker og vips:
Noen meget spesielle og helt unike bilder.
