Fredag den 22. juli var jeg på hytta til foreldrene mine i Bamble og lå og slappet av på senga da broren min ringte og sa at det hadde smelt i regjeringskvartalet. Det skulle vise seg å bare være starten. Snart kom det inn meldinger om skyting på AUFs sommerleir på Utøya. Lørdag den 23. våknet vi opp til sjokktallene på antallet drepte, men det er nok likevel den 25. juli som er den dagen som er sterkest av dem alle. Den dagen et folk sa at vi ikke lar oss knekke av terroren. Jeg ønsker å sitere statsminister Jens Stoltenberg i talen til de 200 til 250 000 som møtte opp i Oslo sentrum mandag den 25. juli 2011: «Det folkehavet jeg ser foran meg i dag og den varmen jeg kjenner
fra hele landet gjør meg sikker. Vi består prøven; ondskap kan drepe et
menneske, men aldri beseire et folk!»
Fredag den 22. juli ble det norske folks lange fredag, mandag den 25. ble dagen vi viste at vi ikke lar oss knekke.
Folkehavet på Rådhusplassen rundt klokka 18:00 mandag kveld.
Blomsterhavet samme sted.
Overalt ble det lagt ned blomster.
Skadene på VG bygget.
Da alarmen gikk var det noen som forlot kaffen, vannglasset, jakka og «master»oppgaven sin på kafeen i første etasje på VG-bygget.
Usannsynlig stort blomster- og lyshav utenfor domkirka.
«Varme tanker og følelser fra oss til dere opp i himmelen» er det skrevet på lappen.
Den romerske dikteren Virgil skrev for to tusen år siden «Amor Vincit Omnia» – Kjærligheten overvinner alt, og med kjærlighet skal vi overvinne terroren og hatet.