En gammel traver innen dokumentarfotografiet, Henri Cartier Bresson, snakket varmt om det avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket som er den brøkdelen av et sekund hvor brikkene faller på plass. Trykker man på utløseren for tidlig blir det galt, og litt senere og øyeblikket er forbi. Det øyeblikket som forteller historien før og etter i den ene delen av av et sekund som blir til et fotografi.
Det er vel kanskje best å la mesteren tale selv:
<!–
WriteFlash('’);
//–>
Heretter oppdateres portfolioen min på portfolio.greenphoto.org
Det er ikke ofte den brukes, men den lille håndblitzen er et vidunder noen ganger. Muligheten den gir til å lyse opp flater og spesielt når den tas vekk fra kameraet og brukes i andre vinkler enn rett på. Spesielt liker jeg godt å blande tilstedværende lys med blitzlys for å slippe det direkte harde lyset som fort kan oppstå med en blitz. Noen ganger kunne det vært kjekt med flere blitzer men i og med at de brukes så sjelden kan jeg ikke forsvare innvisteringen.
Dette bildet er av familien min og er tatt på Koster i sommer. Vi sitter i en alt for liten gummibåt, men heldigvis så er det ikke så dypt der vi prøvde å ro 😉 Et stativ (eller i dette tilfellet en person) holder blitzen og en annen trykker på utløseren på det forhåndsinnstilte kameraet. Alt styrt trådløst fra kameraet. Hvis ikke blitzen hadde lyst opp oss i båten ville vi bare vært mørke skygger i forgrunnen, eller så måtte himmelen blitt lys og stemningen i bildet ville ha forsvunnet.
Noen ganger så blir man sittende å bla i gamle bilder framfor å jobbe med det uendelige antallet bilder som man burde ha gjort noe med. Av en eller annen grunn er det da de bildene som er tatt på film jeg gjerne stoppe opp ved. Ikke at de nødvendigvis er bedre, eller mer spennende enn noe av det som er tatt med digitalkameraet, men det er noe med stoffligheten og følsen av noe fysisk. Helt siden jeg startet å fotografere i midten av 1990-åra har svart/hvitt ligget mitt hjerte nær. Det er noe med på å være på på prosessen. Selv fremkalle filmen, blande kjemikalier og lage en helt unik kopi.
Jeg burde vel snart få orden på mørkerommet jeg har satt opp i badstua i kjellern, men det blir liksom aldri tid til å få det til.
Bildet jeg viser her er tatt på Chios i Hellas i 2001. Det viser to gamle damer kledd i svart som sitter på gatenivå inne i en trang gate.
Helgen 20 og 21 juni var vi på Middelalderfestivalen i Oslo og holdt turnering der. Brodern filma og jeg har redigert litt på det materialet jeg fikk fra ham.
<!–
WriteFlash('’);
//–>
Ble egentlig ganske bra synes jeg. Frilansene begynner å bli en flink gjeng.