Topp fem portrettoffer (fra musikkens verden)

Det å lage topplister er alltid gøy. Noen som husker High
Fidelity? Har nylig lest Livet av Keith Richards og kom fant ut at jeg ønsket å
lage en liste med de 5 nålevende artistene jeg aller mest skulle ønske jeg fikk
sjansen til å fotografere. Egentlig så er det vel like mye et ønske om å møte
og snakke med disse personene, som det å få lov til å fotografere dem. Likevel
de må gi meg muligheten til å lage et spennende bilde av dem. Utvelgelsen har
ikke vært helt enkel, da det er mange som jeg har lyst til å møte men jeg tror
disse fem kunne gitt meg utfordringer som fotograf.

1.
Keith Richards – jeg er ingen blodfan av Stones,
men jeg synes fyren er kul, og ikke minst har et interessant ansikt som bærer
preg av et hardt og spennende liv.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

2.
Tom Waits – en av mine absolutte
yndlingsartister og låtskrivere. Spennende mann med mange ”personligheter”

<!–
WriteFlash('’);
//–>

3.
Roger Waters – Hjernen bak Pink Floyds tekster
på 70-tallet. En mann som er et godt eksempel på at noen menn bare blir
kjekkere med åra (Er vel ingen som vil påstå at han var en kjekkas på
70-tallet)

<!–
WriteFlash('’);
//–>

4.
Buddy Guy – vel siden det ble litt mye hvit
mann her som spiller svart musikk her, måtte jeg ha en svart bluesmann på listen. Man må jo være politisk korrekt :). En av de virkelig store bluesgitaristene som fortsatt koser seg med
gitaren.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

5. Det finnes mange spennende kvinnelige artister men den jeg endte opp med etter mye om og men var Joan Osborne. Hun er mest kjent i Norge for blues/rock albumet Relish fra midten av nittiåra, og hiten One of us. Likevel dette er en dame med stor spenn i sin karriere med alt fra nyinnspillinger av gamle Motown klassikere til ganske så hard rock.

<!–
WriteFlash('’);
//–>

For lukkede og skallede

Er tittelen på et teaterstykke som består av nøye utvalgte dialoger fra «For lukkede dører» av
Jean Paul Sartre, «Den skallede sangerinnen» Eugene Ionesco og»Mens
vi venter på Godot» av Samuel Beckett møtes og
eksponerer våre hverdagslige tragedier og komikken i de
mellommenneskelige relasjoner. Stykket settes opp av tredje klasse drama på Lillestrøm videregående skole. I skrivende stund har urpremieren vært men forestillingen vises i Black Box 1 på Lillestrøm videregående 16. og 17. november klokka 19.00.

I dag var det generalprøve og jeg var så heldig å få lov til å fotografere den og jeg var som vanlig imponert over hva disse unge skuespillerne klarer å prestere.

Nikon 24-70

Dette objektivet er et av de gyldne tre, 14-24, 24-70 og 70-200 2.8. Med disse tre objektivene og et godt FX hus er man godt rustet for enhver anledning. Alle tre leverer optisk strålende og det eneste negativet er at det er tunge store objektiver. Godt glass krever vekt. I sommer dro jeg på to ukers ferie til Italia med kun D700´en og 24-70´en. Objektivet dekker god vidvinkel til moderat tele og det eneste jeg egentlig savnet på denne turen var litt mer i teleomfanget.

Vel i og med at jeg snakket om sommerferien min kan jeg likegodt vise bilder fra turen.
Nikon D700, Nikon 24-70 @24mm. Kjærlighetsstien ved Cinque Terre, Liguria – Italia.
Nikon D700, Nikon 24-70 @70mm. Kjærlighetsstien ved Cinque Terre, Liguria – Italia.

Objektivet er et meget godt allroundobjektiv for et FX-hus og takler de fleste situasjoner meget bra. Selv sterkt motlys (se øverste bildet) gi rgode resultater. Ønsker du å lese en mer utfyllende test bør du lese f.eks denne testen.

Sommerminner

Det er når blåsten slår deg over ende og det er likefør snøen laver ned at det smerter mest å se hvor vakker sommeren egentlig er. Ikke er det lenge siden den var her, men det er lenge til den kommer igjen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle plukke fram et sommerminne.
Bildet er tatt på høysommeren i år en vakker sommernatt på Koster. Rettere sagt på Kosterøyenes topp. På oppfordring fra min kjære kollega Knut tok vi en midnattstur for å se fyrene lyse opp fjorden fra Larvik i syd og opp langs Oslofjorden.

Blitslek

Forrige uke kom det en ny gitar i hus og i går kjedet jeg meg litt. Dro fram et kamera og et par blitser med farga filtre og koste meg med å ta bilder av gitaren.

Hodet på gitaren, en Fender Stratocaster – Highway 1 series fra 2003