… ja takk begge deler sier jeg som Ole Brumm. Hvorfor? Vel analogfotografering er nesten som det å lage mat fra bunn av, litt sånn slow food – mens digitalt er nesten litt sånn halvfabrikata, eventuelt fast food. Begge deler dekker ett behov, men selvfølelsen er nesten bedre etter den trege utgaven.
Ski stasjon april 2013, Rolleiflex automat X – Velvia 100. (Mellomformat)
I motsetning til i matens verden blir ikke bildene bedre om man tar dem med film. Faktisk vil jeg tørre å påstå at digitalt langt på vei gir ett bedre resultat. Ja, med storformat og en god (men svindyr) skanner har man kanskje litt bedre utgangspunkt rent oppløsningsmessig enn de beste digitale kameraene på markedet i dag, men i ett rent profesjonelt perspektiv er det dårlig butikk. Dessuten så snakker vi her om store tunge kameraer som må brukes på stativ mot små og hendige håndholdte enheter som tar flotte bilder selv på 6400 ISO. Nei det er ikke kvaliteten som taler til filmens fordel – kanskje med unntak av dynamikken man kan få i ett perfekt eksponert dias. 
Linhof Color 45/Voigtländer 24cm – Kodax T-Max 4×5 planfilm. (Storformat)
Nei gleden ved det analoge handler om at det tar tid, og at man må vente på å få se resultatet. Spesielt når det gjelder svart/hvitt handler det om å prøve å se ett monokromt motiv og etterabeidet. Først fremkalle filmen, deretter gjøre sitt ytterste for å lage den «perfekte» kopien. Alt med egne hender. 
Nikon S2, 5cm Nikkor 1.4. Kodak TriX@400. Kopiert på grad 4 papir. (Småbilde)
I den digitale verdenen skjer det mest ved en datamaskin. Sitter foran en skjerm, og hvis man vet hva man gjør er resultatene konsise og «perfekte» hver eneste gang. Sånn sett er jo det digitale det perfekte verktøy med fantastiske muligheter. Bakdelene med det digitale er også det digitale fotografiets fordel. Det er tilnærmet gratis å bruke og det er ingen sak å ta mange eksponeringer for å være sikker på at man har fått det man trenger. Med analoge teknikker så koster det faktisk penger hver gang man trykker på utløseren som gjør at jeg som fotograf må tenke meg om både en og to ganger før jeg tar ett bilde.
For meg er det analoge en flukt fra hverdagens digitale race og en form for meditasjon. På mange måter noe jeg gjør kun for min egen del. Det digitale derimot er min primære arbeidsplattform og hvis noen ber meg om å ta bilder for dem er det den digitale plattformen som vinner.