Noen ganger så blir man sittende å bla i gamle bilder framfor å jobbe med det uendelige antallet bilder som man burde ha gjort noe med. Av en eller annen grunn er det da de bildene som er tatt på film jeg gjerne stoppe opp ved. Ikke at de nødvendigvis er bedre, eller mer spennende enn noe av det som er tatt med digitalkameraet, men det er noe med stoffligheten og følsen av noe fysisk. Helt siden jeg startet å fotografere i midten av 1990-åra har svart/hvitt ligget mitt hjerte nær. Det er noe med på å være på på prosessen. Selv fremkalle filmen, blande kjemikalier og lage en helt unik kopi.
Jeg burde vel snart få orden på mørkerommet jeg har satt opp i badstua i kjellern, men det blir liksom aldri tid til å få det til.
Bildet jeg viser her er tatt på Chios i Hellas i 2001. Det viser to gamle damer kledd i svart som sitter på gatenivå inne i en trang gate.
