Back to the 1850s

I helga har jeg vært så heldig å få tid til å delta på en workshop i våtplateteknikk med Mathias Skaset. I løpet av helga fikk vi en innføring i blanding av kjemi og bruk av gammelt kamerautstyr.

8″x10″ storformatkamera fra tidlig i forrige århundre er ganske så kult. Legg merke til opp ned og speilvendt.
Gamle fototeknikker handler om å øke hastigheten på hvor fort sølv kan svertes. Dette gjøre med forskjellige metallsalter hvor noen av dem er svært giftig, blant annet er stoffet bromid noe du helst ikke skal spise. Teknikken ble oppfunnet i 1851, og spesielt i USA vokste det frem en stor industri av fotografer som fremstilte såkalte tintype-fotografier. Dette kan ses på som en fattigmannsversjon av Daguerrotypier. Prosessen krever også store mengder ren alkohol og 100% rent vann.
Tintype er en positiv prosess (vel egentlig et undereksponert negativ på en svart metallplate), hvor første steg er å klargjøre platen med en blanding av kollodium (cellulose oppløst i alkohol og eter) og de tidligere nevnte saltene.
Deretter må platen dyppes i en sølvnitratblanding. Da reagerer sølvet med saltene i kollodiumsoppløsningen og man har en (uv)lysfølsom plate. Nå må man jobbe fort med å eksponere og deretter fremkalle i løpet av meget kort tid.
Det er veldig kort fremkallingstid og det krever endel trening i å få dette til. Fiksering og skylling som de fleste andre fotografiske teknikker og vips:
Noen meget spesielle og helt unike bilder.

Hyllest til Fender

På 60-tallet kjørte Fender en rekke annonser i dette formatet og med dette slagordet. Kampanjen var laget av Bob Perine og er et utrolig flott eksempel på reklame fra gode gamle dager. Dette er min lille hyllest til denne kampanjenHer kan du se de fleste av annonsene i denne kampanjen.

PinUp style

For omtrent en uke siden var jeg i studio for kanskje årets morsomste jobb. En venninne av en kollega skal gifte seg til høsten og det var tid for utdrikningslag. Linda som den vordene bruden heter ble dradd med i studio for å bli tatt bilder av til en «Pin Up» kalender. 13 forskjellige antrekk på litt over to timer. Med andre ord det gikk unna. Det første bildet vi tok var løslig basert på en idé jeg har hatt på planen lenge. En av inspirasjonskildene var denne Fenderannonsen fra 1959:
Skissen til min opprinnelige ide så slik ut:
Til studio dro jeg med meg min Hagström Viking deluxe og min tweedkledde Peavey Classic 50 med fire 10 tommere. Peaveyen ligner veldig på Fenders klassiske Bassmann (Peavey måtte faktisk endre designet noe på grunn av dette). Hagströmen er jo et mer moderne design, men i folks øyne er nok den mer «riktig» til denne type bilde enn en Telecaster eller stratocaster. Jeg ante jo ikke hva slags klær damene hadde dradd med seg til denne dagen, men den rød kjolen passet perfekt. Legg merke til cola-flaska som var med på flest mulig bilder. Rødt sugerør til rød kjole.
Synes selv bildet ble ganske så kult, selv om det var en hvis forskjell fra den opprinnelige skissen.

Her er et annet bilde fra dagen. Denne gangen med søt prikkete kjole og min gamle Nikon S2 (samt Colaflaska da)
Resten av bildene får bli en sak mellom brud og brudgom.

Voigtländer APO-LANTHAR

For noen år siden fikk jeg tak i tre Voigtländer objektiver. En 75 mm, en 90 mm og en 125mm makro. 75 mm har jeg brukt endel, men 90 mm´eren har blitt liggende i bagen. 125 mm´eren blei solgt fordi jeg trengte pengene til å kjøpe en 70-200mm. Disse moderne voigtländerne har ikke så mye til felles med den merket som kan dateres tilbake til 1756 annet enn navnet. Disse objektivene er er laget av den japanske produsenten Cosina. Idag hadde jeg en tur i studio for å ta bilder av sønnen og dattera til min kjære kollega Hanne.
Dette bildet er en flott representasjon av hvordan disse to herlige ungene er. Han ganske så seriøs, hun ikke like seriøs.

Men dette innlegget skal jo egentlig ikke handle om bildet egentlig men hva jeg tar bilder med i og med at det ligger under kategorien kamerabagen. Her har jeg brukt Voitgtländer Apo-Lanther, som er en 90 mm med største blender 3,5. Til studioarbeid er dette helt fint selv om lysstyrken kanskje er litt dårlig til snapshotbruk. Objektivet har en nærgrense på 50 cm, noe som er meget godt på et objektiv med denne brennvidden. Det vil si at objektivet kan brukes til nærfotografering, selv om det ikke går helt i makroområdet. Det har manuell fokus og en meget god optisk kvalitet.
Dette er et utsnitt fra bildet over. Kamera er Nikon D810 og objektivet er blendet ned til 11. Ikke oppskarpet i etterarbeidet. Ganske så god detaljgjengivelse.

Jeg begynner å bli gammel.

I helga var jeg i to konfirmasjoner. På lørdag var det min sønn som skulle ønskes velkommen inn til ungdomstida. Nest siste året på ungdomsskolen og snart på tide å ta viktige valg. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilder utendørs, men lørdagen blei litt regntung så jeg lekte meg med ett par lamper inne. Junior er litt lei av å bli tatt bilder av så tålmodigheten hans var så som så men det blei jo litt kule resultater allikevel.
Søndagen var det min niese som stod til konfirmasjon. Var litt heldigere med været så vi kunne leke oss med å blande sollys og blits. Veldig standard, men egner seg nok til takkekort.
Litt liv gjør seg på bildet.

Om digitalisering

Den siste uka før påska byttet jeg ut læreryrket for å lære meg mer om hverdagen til en museumsfotograf. Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å være med Øivind Bakken på Akershusmuseet en hel uke. En av de tingene som jeg lærte en del om denne uken var digitaliseringsprosessen deres. På onsdagen hadde jeg tatt med meg noen av mine 4×5 tommers negativer for å sjekke opp kvaliteten på prosessen deres versus god gammeldags innskanning. De bruker en digital mellomformat – en Hasselblad H4D-200ms. Det er ett kamera med 50 mp oppløsning men som i en spesiell multishot løsning legger sammen flere bilder som er tatt med en liten variasjon i plassering og da lager ett bilde på 200 megapiksler. Vanligvis kjører de dette bare på vanlig multishot som gir en oppløsning på 50 megapiksler. Vel jeg hadde litt lyst til å se forskjellen på avfotografering og skanning.
Dette er bildet jeg har valgt å sammenligne forskjellen på innskanning på en Epson 4990 og Hasselbladavfotograferingen. Den lille rød firkanten er utsnittet.
Som bildet over viser er det ganske stor forskjell på skarphet som oppnås. Kunne nok fått bedre skarphet på Epson skanneren med bedre holder, eller våtskanning. Fordelen, uten om skarphet, med avfotografering er tidsbruken. Kjapt og enkelt, selv om bildet må inn i photoshop for å inverter slik at det blir positivt. Bakdelen er selvfølgelig at kameraet de bruker koster rundt en kvart million, men jeg har lyst til å prøve å lage en rigg for bruk med Nikon D810.