Hvorfor lære analogt når man har digitalt

De siste tre tirsdagene har jeg sammen med mine elever i fotofordypning jobbet med analogfoto. Den første tirsdagen gikk til litt grunnleggende fotohistorie og deretter ble elevene sendt ut på motivjakt med hvert sitt 35mm kamera med en rull 100ISO svart/hvitt film. For de som er vandt med å kunne bytte ISO hvis det blir for mørkt og se resultatet med en gang var dette en utfordring.
Dag to, altså tirsdagen etterpå, ble brukt til å lære om fremkalling av film og litt jobb med storformatkamera. Hver av elevene fikk en eksponering hver med 4″x5″ kamera.
Tar litt lengre tid her for å få tatt et bilde gitt. Stille inn fokus. Måle lys. Sette i film osv. Foto: Andreas Lekang Den tredje og siste dagen tok vi turen inn til storbyen og reiste til Cyan:Mørkerom hvor den virkelige magien skulle skje.
Tobias undersøker negativer i det røde mørkromslyset. Foto: Andreas Lekang
Cyan har mulighet til å kopiere opp til 8×10 tommers negativer om ønskelig. Vi hadde ikke noe større enn 4×5. Foto: Andreas Lekang
Fra negativ til ferdig kopi. Foto: Andreas Lekang
Viktig med riktig rekkefølge på kjemien. Foto: Adrian Rangnes

Elevene startet med å lage kontaktkopier av 135 negativene sine for å kunne velge seg ett eller to som de kunne ta med seg videre i tillegg til det ene de hadde laget på storformat.Dodging and burning, altså gjøre noen områder lysere eller mørkere enn resten. Foto: Andreas Lekang

Så hvorfor skal man lære analogt i en digital tidsalder? For det første så er det for å forstå det håndverksmessige som ligger til grunn for fotograferingen bedre. Gode resultater krever jobb og øving- også når man jobber digitalt. For det andre så er det en trening i tålmodighet. Ting er ikke gjort i en fei hvis resultatet skal bli bra. Og den tredje grunnen er kort og at analogt er utrolig gøy. Det er anvendt matematikk, kjemi og fysikk og det har en anelse zen over seg.
Kopi fra 4×5 tommers negativ. Foto: Andreas Lekang.

Nyervervelsen

Nesten helt siden jeg startet med fotografering for lenge siden er det en ting som har stått på ønskelisten. Nemlig en god gammel Hasselblad. Mitt første mellomformat var en Bronica SQa som var en japansk fetter av denne svenske godbiten. Tok gode bilder gjorde det, og er vel på mange måter enklere i bruk enn svensken. Men det var en Hasselblad 500 serie jeg ønsket meg. Da det nye årtusenet kom og digitalt overtok solgte jeg Bronicaen. Gikk deretter til anskaffelse av en Rolleiflex automat X fra 1949 som dessverre begynner å synge på sin siste dager. Deretter gikk jeg til anskaffelse av en Mamiya RB 67 som jeg i og for seg likte godt, men det var ganske håpløst å kjøre håndholdt. Så i fjor solgte jeg den til noen som hadde bedre bruk for den. Så for noen dager siden dukket denne opp for salg til en pris jeg kunne leve med. Kameraet er fra 1972 og er i flott stand. Zeiss-objektivet er fra 1974 og harker litt på lange lukkertider, men det gjør egentlig ikke noe. Det jeg liker med Hasselbladen, foruten lukkerlyden og det at det er et smykke av et kamera sånt designmessig er det at det er ganske lite og nett til å være mellomformat og lett kan brukes håndholdt. Dessuten har det vært på månen… (ikke akkurat mitt da – men NASA har sendt noen opp som ikke har kommet tilbake)

En liten skisse

For litt over et år siden deltok jeg på en våtplate/tintype workshop og ble litt bitt av basillen. Har derfor lekt meg litt innimellom med denne teknikken som krever litt manuell jobbing. Heldigvis så er det slik at google kjøpte opp Nik software for noen år siden og ga da Nik Collection gratis til alle som vil ha det. Denne programvarepakken har mange spennende muligheter, blant annet muligheten til å emulere analoge teknikker på digitale filer ganske godt. Kjedet meg en kveld og testet ut med noen gamle filer jeg hadde liggende og kom blant annet opp med dette resultatet:
Og da fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det ordentlig – men da trenger jeg noen kraftige UV-lamper.

Julebord

Med denne oppdateringsfrekvensen skulle en nesten tro at ting foregikk med film, kjemi, mørkerom, penn og papir. Vel før jul, sånn i begynnelsen av desember cirka, hadde vi et julebord på jobben med forbudstidstema. Selvfølgelig måtte jeg fotografere alle som kom. Enkelt oppsett med to lamper med lyssetting litt alla film noir og billig nervøs fløyel fra JYSK. Fint og billig bakgrunnsmateriale. Bare hold fyrstikkene lang unna.
Her er det Espen som viser seg fra sin beste gangsterstil.
Og en meget glad Ingrid.

Aha

Noen ganger trenger bilder litt mer tid på modningsprosessen enn andre. Jeg fikk en aha opplevelse da jeg for noen dager siden skulle gå gjennom arkivet for å finne bilder som jeg skulle bruke til en presentasjon for årets VG1 elever om portretter. Kom til denne karen her og tenkte som så. Dag var jo veldig blid på dette bildet og ansiktet hans er veldig levende med sine furer og spennende linjer. Men det var en irriterende fyr i bakgrunnen og ikke kanskje det egner seg bedre i svart/hvitt. La oss prøve litt beskjæring og en konvertrering til svart/hvitt. Hm dette kan jeg like – bruker det i presentasjonen jeg:
Så moralen er: Ikke kast bildefiler med en gang – du får sikkert bruk for dem en vakker dag. Eksponeringsdata: Nikon D810, Nikkor 24-70/2.8 @ 70mm – 1/800s, f:4,5, ISO 200
PS: Nikon D810 med 24-70 er en ganske rå kombo – bare se dette utsnittet:

Endelig…

… har jeg fått mørkerommet mitt opp og i sving igjen, sånn nesten to år etter at utstyret ble pakket ned på grunn av oppussingen i kjelleren. Det er ikke store rommet, sånn ca 2 kvadratmeter bare, men jeg har fått plass til en vask, benk med tre 30x40cm store kar. Litt hyller og en forstørrer som takler 6x7cm store negativer.
Så det betyr jo at jeg endelig kan ta et lite dykk ned i arkivet for å se om jeg finner noen interessant.
Usikker på hvilket år dette er fra, men det kan være 2000. Er i hvertfall garden på 17. mai. Kamera er Bronica SQa med en 80mm (normalobjektiv)
Dette bildet er fra høsten 1999 og er tatt i forbindelse med laiven Baghdad Express. Kamera her er Bronica SQa med 80mm tatt på frihånd.