Nyervervelsen

Nesten helt siden jeg startet med fotografering for lenge siden er det en ting som har stått på ønskelisten. Nemlig en god gammel Hasselblad. Mitt første mellomformat var en Bronica SQa som var en japansk fetter av denne svenske godbiten. Tok gode bilder gjorde det, og er vel på mange måter enklere i bruk enn svensken. Men det var en Hasselblad 500 serie jeg ønsket meg. Da det nye årtusenet kom og digitalt overtok solgte jeg Bronicaen. Gikk deretter til anskaffelse av en Rolleiflex automat X fra 1949 som dessverre begynner å synge på sin siste dager. Deretter gikk jeg til anskaffelse av en Mamiya RB 67 som jeg i og for seg likte godt, men det var ganske håpløst å kjøre håndholdt. Så i fjor solgte jeg den til noen som hadde bedre bruk for den. Så for noen dager siden dukket denne opp for salg til en pris jeg kunne leve med. Kameraet er fra 1972 og er i flott stand. Zeiss-objektivet er fra 1974 og harker litt på lange lukkertider, men det gjør egentlig ikke noe. Det jeg liker med Hasselbladen, foruten lukkerlyden og det at det er et smykke av et kamera sånt designmessig er det at det er ganske lite og nett til å være mellomformat og lett kan brukes håndholdt. Dessuten har det vært på månen… (ikke akkurat mitt da – men NASA har sendt noen opp som ikke har kommet tilbake)

En liten skisse

For litt over et år siden deltok jeg på en våtplate/tintype workshop og ble litt bitt av basillen. Har derfor lekt meg litt innimellom med denne teknikken som krever litt manuell jobbing. Heldigvis så er det slik at google kjøpte opp Nik software for noen år siden og ga da Nik Collection gratis til alle som vil ha det. Denne programvarepakken har mange spennende muligheter, blant annet muligheten til å emulere analoge teknikker på digitale filer ganske godt. Kjedet meg en kveld og testet ut med noen gamle filer jeg hadde liggende og kom blant annet opp med dette resultatet:
Og da fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det ordentlig – men da trenger jeg noen kraftige UV-lamper.

Julebord

Med denne oppdateringsfrekvensen skulle en nesten tro at ting foregikk med film, kjemi, mørkerom, penn og papir. Vel før jul, sånn i begynnelsen av desember cirka, hadde vi et julebord på jobben med forbudstidstema. Selvfølgelig måtte jeg fotografere alle som kom. Enkelt oppsett med to lamper med lyssetting litt alla film noir og billig nervøs fløyel fra JYSK. Fint og billig bakgrunnsmateriale. Bare hold fyrstikkene lang unna.
Her er det Espen som viser seg fra sin beste gangsterstil.
Og en meget glad Ingrid.

Aha

Noen ganger trenger bilder litt mer tid på modningsprosessen enn andre. Jeg fikk en aha opplevelse da jeg for noen dager siden skulle gå gjennom arkivet for å finne bilder som jeg skulle bruke til en presentasjon for årets VG1 elever om portretter. Kom til denne karen her og tenkte som så. Dag var jo veldig blid på dette bildet og ansiktet hans er veldig levende med sine furer og spennende linjer. Men det var en irriterende fyr i bakgrunnen og ikke kanskje det egner seg bedre i svart/hvitt. La oss prøve litt beskjæring og en konvertrering til svart/hvitt. Hm dette kan jeg like – bruker det i presentasjonen jeg:
Så moralen er: Ikke kast bildefiler med en gang – du får sikkert bruk for dem en vakker dag. Eksponeringsdata: Nikon D810, Nikkor 24-70/2.8 @ 70mm – 1/800s, f:4,5, ISO 200
PS: Nikon D810 med 24-70 er en ganske rå kombo – bare se dette utsnittet:

Endelig…

… har jeg fått mørkerommet mitt opp og i sving igjen, sånn nesten to år etter at utstyret ble pakket ned på grunn av oppussingen i kjelleren. Det er ikke store rommet, sånn ca 2 kvadratmeter bare, men jeg har fått plass til en vask, benk med tre 30x40cm store kar. Litt hyller og en forstørrer som takler 6x7cm store negativer.
Så det betyr jo at jeg endelig kan ta et lite dykk ned i arkivet for å se om jeg finner noen interessant.
Usikker på hvilket år dette er fra, men det kan være 2000. Er i hvertfall garden på 17. mai. Kamera er Bronica SQa med en 80mm (normalobjektiv)
Dette bildet er fra høsten 1999 og er tatt i forbindelse med laiven Baghdad Express. Kamera her er Bronica SQa med 80mm tatt på frihånd.

Back to the 1850s

I helga har jeg vært så heldig å få tid til å delta på en workshop i våtplateteknikk med Mathias Skaset. I løpet av helga fikk vi en innføring i blanding av kjemi og bruk av gammelt kamerautstyr.

8″x10″ storformatkamera fra tidlig i forrige århundre er ganske så kult. Legg merke til opp ned og speilvendt.
Gamle fototeknikker handler om å øke hastigheten på hvor fort sølv kan svertes. Dette gjøre med forskjellige metallsalter hvor noen av dem er svært giftig, blant annet er stoffet bromid noe du helst ikke skal spise. Teknikken ble oppfunnet i 1851, og spesielt i USA vokste det frem en stor industri av fotografer som fremstilte såkalte tintype-fotografier. Dette kan ses på som en fattigmannsversjon av Daguerrotypier. Prosessen krever også store mengder ren alkohol og 100% rent vann.
Tintype er en positiv prosess (vel egentlig et undereksponert negativ på en svart metallplate), hvor første steg er å klargjøre platen med en blanding av kollodium (cellulose oppløst i alkohol og eter) og de tidligere nevnte saltene.
Deretter må platen dyppes i en sølvnitratblanding. Da reagerer sølvet med saltene i kollodiumsoppløsningen og man har en (uv)lysfølsom plate. Nå må man jobbe fort med å eksponere og deretter fremkalle i løpet av meget kort tid.
Det er veldig kort fremkallingstid og det krever endel trening i å få dette til. Fiksering og skylling som de fleste andre fotografiske teknikker og vips:
Noen meget spesielle og helt unike bilder.