En liten test

Her om dagen dukket det opp et søtt lite gammelt kamera. Nemlig en Contax II. I følge serienummeret så skal det være skrudd sammen i Tyskland i 1937.
Her er det avbildet sammen med noen slektninger. Kiev 4 er den russiske varianten som oppstod etter at russerne stakk av med produksjonsutstyret til Zeiss etter andre verdenskrig. Nikon´en er en Nikon S2, som har samme fatning, men annen registeravstand så optikken passer overens men vil ikke få riktig fokus. Contax, og senere Nikon var det kameraet som Robert Capa brukte og ved landgangen i Normandie i 1944 hadde han med seg to Contaxer.

Vel selv om kameraet er gammelt så må det jo brukes så jeg kjørte en testrull med Kodak Tri-X gjennom den gamle traveren og brukte noen timer på fremkalling og litt kopiering i dag. Dette bildet er av bikkja som ligger på verandaen og passer på.
Det er kopiert på Fomapan blankt variokontrast plastpapir ved grad 4 og mørknet noe ut mot hjørnene.

Gammel film i gammelt kamera

En Hasselblad skrudd sammen i 1972, med et objektiv laget i 1974. En film (Kodak Tri-X) som gikk ut på dato i 1981 og et motiv fotografert 29. mars 2017.
Kopiert på variokontrast baryttpapir fra Ilford som ikke har havnet helt flatt i skanneren. Kopiert på grad 4. Gammel film har en tendens til å bli litt slapp i kontrasten, men det ble jo et slags resultat.

Hvorfor lære analogt når man har digitalt

De siste tre tirsdagene har jeg sammen med mine elever i fotofordypning jobbet med analogfoto. Den første tirsdagen gikk til litt grunnleggende fotohistorie og deretter ble elevene sendt ut på motivjakt med hvert sitt 35mm kamera med en rull 100ISO svart/hvitt film. For de som er vandt med å kunne bytte ISO hvis det blir for mørkt og se resultatet med en gang var dette en utfordring.
Dag to, altså tirsdagen etterpå, ble brukt til å lære om fremkalling av film og litt jobb med storformatkamera. Hver av elevene fikk en eksponering hver med 4″x5″ kamera.
Tar litt lengre tid her for å få tatt et bilde gitt. Stille inn fokus. Måle lys. Sette i film osv. Foto: Andreas Lekang Den tredje og siste dagen tok vi turen inn til storbyen og reiste til Cyan:Mørkerom hvor den virkelige magien skulle skje.
Tobias undersøker negativer i det røde mørkromslyset. Foto: Andreas Lekang
Cyan har mulighet til å kopiere opp til 8×10 tommers negativer om ønskelig. Vi hadde ikke noe større enn 4×5. Foto: Andreas Lekang
Fra negativ til ferdig kopi. Foto: Andreas Lekang
Viktig med riktig rekkefølge på kjemien. Foto: Adrian Rangnes

Elevene startet med å lage kontaktkopier av 135 negativene sine for å kunne velge seg ett eller to som de kunne ta med seg videre i tillegg til det ene de hadde laget på storformat.Dodging and burning, altså gjøre noen områder lysere eller mørkere enn resten. Foto: Andreas Lekang

Så hvorfor skal man lære analogt i en digital tidsalder? For det første så er det for å forstå det håndverksmessige som ligger til grunn for fotograferingen bedre. Gode resultater krever jobb og øving- også når man jobber digitalt. For det andre så er det en trening i tålmodighet. Ting er ikke gjort i en fei hvis resultatet skal bli bra. Og den tredje grunnen er kort og at analogt er utrolig gøy. Det er anvendt matematikk, kjemi og fysikk og det har en anelse zen over seg.
Kopi fra 4×5 tommers negativ. Foto: Andreas Lekang.

Nyervervelsen

Nesten helt siden jeg startet med fotografering for lenge siden er det en ting som har stått på ønskelisten. Nemlig en god gammel Hasselblad. Mitt første mellomformat var en Bronica SQa som var en japansk fetter av denne svenske godbiten. Tok gode bilder gjorde det, og er vel på mange måter enklere i bruk enn svensken. Men det var en Hasselblad 500 serie jeg ønsket meg. Da det nye årtusenet kom og digitalt overtok solgte jeg Bronicaen. Gikk deretter til anskaffelse av en Rolleiflex automat X fra 1949 som dessverre begynner å synge på sin siste dager. Deretter gikk jeg til anskaffelse av en Mamiya RB 67 som jeg i og for seg likte godt, men det var ganske håpløst å kjøre håndholdt. Så i fjor solgte jeg den til noen som hadde bedre bruk for den. Så for noen dager siden dukket denne opp for salg til en pris jeg kunne leve med. Kameraet er fra 1972 og er i flott stand. Zeiss-objektivet er fra 1974 og harker litt på lange lukkertider, men det gjør egentlig ikke noe. Det jeg liker med Hasselbladen, foruten lukkerlyden og det at det er et smykke av et kamera sånt designmessig er det at det er ganske lite og nett til å være mellomformat og lett kan brukes håndholdt. Dessuten har det vært på månen… (ikke akkurat mitt da – men NASA har sendt noen opp som ikke har kommet tilbake)

En liten skisse

For litt over et år siden deltok jeg på en våtplate/tintype workshop og ble litt bitt av basillen. Har derfor lekt meg litt innimellom med denne teknikken som krever litt manuell jobbing. Heldigvis så er det slik at google kjøpte opp Nik software for noen år siden og ga da Nik Collection gratis til alle som vil ha det. Denne programvarepakken har mange spennende muligheter, blant annet muligheten til å emulere analoge teknikker på digitale filer ganske godt. Kjedet meg en kveld og testet ut med noen gamle filer jeg hadde liggende og kom blant annet opp med dette resultatet:
Og da fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det ordentlig – men da trenger jeg noen kraftige UV-lamper.