En vakker høstdag i 1995 tok jeg mine første vaklende skritt inn i ett mørkerom. Jeg hadde like før svidd av deler av høstens studielån på min første velfungerende speilrefleks. En Canon A1, med tilhørende 50mm med det magiske blendertallet 1.4. I dette rødbelyste rommet (ja ett mørkerom er sjeldent helt mørkt når det er i bruk) fikk jeg en fantastisk opplevelse av noe magisk. Det at et knøttlite negativ på 24x36mm kunne blåses opp og bli flotte positive bilder med nydelige gråtoner. 

Dette var likevel ikke mine første steg i fotografiets verden, men det var her jeg oppdaget håndverket som ligger i bunn og fikk lyst til virkelig å satse på faget. Allerede på ungdomsskolen ville jeg bli fotograf fordi det hørtes kult ut, men jeg hadde aldri tatt i en speilrefleks. På videregående fikk jeg en gammel Ricoh av en klassekamerat som jeg brukte litt, men film var dyrt og penger hadde jeg ikke så mye av, dessuten var kameraet vanskelig å bruke.

I 1998 sa jeg takk og farvel til Trondheims studentmiljø for å teste ut jaktmarkene i Oslo. Der fikk jeg to år som fotograf i Universitas før jeg blei pappa for første gang og fotografiet ble i en periode en hobby fremfor jobb. Høsten 2004 startet jeg på en treårig bachelor i fotografi ved Robert Meyers Kunsthøgskole og siden da har det vært fotografi for alle penga på ett eller annet vis.